Veien til førerkortet, første kjøretime

Ja, da har altså gamla sittet bak rattet for det som føltes som første gang. Jeg kjørte vel kanskje en gang eller to når jeg var 17, og så prøvde jeg vel tre ganger sammen med Ronny for fire år siden.... Men i dag var det offisielt. Min første kjøretime.
Jeg troppet opp litt lettere nervøs, men møtte en hyggelig kjørelærer som fikk meg ti lå slappe av. Vi gikk gjennom litt papirarbeid, han viste meg hvordan man stiller inn setet, speil, ratt osv... og så bar det avgårde. Gjennom småveier med parkerte biler her og der, med små stikkveier og større veier... men det gikk veldig veldig bra. Ikke kvalte jeg motoren (dog gjorde den et lite kenguruhopp...) og ikke kjørte jeg på noen. Både læreren og jeg var veldig fornøyde, og han syntes jeg var veldig flink og forstod ikke at jeg hadde vært så pessimistisk i fht at jeg var ultraklønete.... faktisk sa han at han kom rett fra en kjøretime med ei på 18, og det var hennes trettende time... og jeg kjørte bedre enn henne! Stakkars jente, stakkars pappas lommebok, og stakkars kjørelærere, jeg hadde ikke hatt tålmodighet og nerver....

Vel, første skrittet er tatt, og nå gleder jeg meg bare til veien fremover. Jeg SKAL få lappen jeg også!!!