22.05.09 Kapitulasjon på alle fronter...

Etter en uke med forsøk på å kjøre inn Aron på "store-gutter-seng" var strikken min tøyd til bristepunktet når det gjaldt stress, søvnmangel og tålmodighet. Vi er nok kanskje bortskjemte med en gutt som alltid har vært lett å legge, men jeg hadde trodd det skulle gå NOE raskere enn det har gjort. Min uhyre verdifulle alenetid ble helt spist opp av å skulle sitte med Aron i halvannen time hver kveld, for så å måtte legge seg tidlig og vente på at han skulle stå opp og komme inn til oss. I kveld orket jeg ikke mer. Etter en times forsøk, med en unge som var dautrøtt og neeeeeeesten sovna, men ikke helt, var min grense nådd og vi skrudde sammen sprinkelsenga igjen. Aron virket veldig glad for å se igjen senga si, men var ikke fornøyd med å skulle legge seg. Nå orket ikke mor eller far mer dulling, så han fikk sutre seg i søvn. Det tok 15 minutter, så vi overlever nok alle sammen. Vi får prøve igjen en annen gang. Når han blir konfirmant kanskje?

En uke med ekstra stress og mindre søvn har gjort sitt på andre områder også. Ikke bare har det vært en merkbar lettere amper stemning her hjemme, men jeg mistenker at det også har innvirkning på min raskt svinnende melkeproduksjon. Ruben er mer og mer urolig ved brystet på kvelden, og er ikke fornøyd før han har fått 100-200ml melk. Jeg kjenner at det føles som et nederlag om han skal ta mer og mer flaske og melka forsvinne helt, hadde håpet på en lengre karriere som melkeku denne gangen.... Ikke det at jeg vil slutte å amme, men vi får se hvor langt det går. Kanskje det blir mer igjen nå. Dagtid og på natta er han stort sett fornøyd, fra halvseks-tiden begynner han å kreve mer. Ja ja.. sånn er livet. Er det tomt, så er det tomt.

Stressnivået nådde max i kveld også, og jeg kapitulerte for røyksuget etter at Ruben og Aron begge var mette og sovende. To trekk... ille... men det holdt. Det var godt, men nå er det over og jeg skal ikke røyke mer. Ikke på lenge i hvertfall. :)

I morgen reiser vi til Moss og så til Sverige for å handle inn til dåpen. Mon tro om jeg burde skrive handleliste?

I hvertfall burde jeg komme meg i seng nå. Og håpe på en rolig natt fra gutterommet, med en litt senere morgen enn kl fem...