tirsdag 30. juni 2009

30.06.09 skikkelig aua og en liten nussegutt

Morgenen i dag startet überdårlig. Skulle lempe største mammadalten oppi vogna og VIPS; skikkelig aua i ryggen. Har spist litt piller, prøver å ligge mest mulig og bare pusle rolig og ser hva som skjer videre. ÆSJ og AU. Har massevis jeg skulle gjort. Ok, det er bare husarbeid og det er jo greit å slippe det, men haugen vokser mens jeg ser på det fra sofaen....

Hetebølgen over Østlandet er enda ikke over. Litt overskyet i dag, men det er på andra uka med temperaturer rundt 30 grader. Jeg begynner å bli mer vant med varmen nå på dagtid, men på kvelden er det slitsomt varmt i stua. Ungene er varme og utilpasse, men heldigvis sover de godt på natta i kjølige rom i kjelleren. Ruben sover nede på dagen nå også. Ligger i bare bleie med putevar eller helseteppe over seg.

I går var det kjøretime igjen. I ny bil.... Litt uvant, og litt nervøs i starten av timen, så ble det litt kvelning av motoren igjen, men ellers synes både jeg og læreren det gikk veldig bra. Jeg kjører mer selvstendig, og vi tar litt nytt hver gang. Forrige gang var det filskifte for første gang... giiiid så stressa jeg blei. Denne gangen gikk det fint. Nytt for denne gangen var å kjøre gjennom byen, med alle sidegater, lyskryss, fotgjengere både på og utenfor overganger og alt hva bykjøring innebærer. Det gikk egentlig veldig bra. Litt landeveiskjøring var det også, gjennom Lierbyen, nedover lierbakkene og tilbake gjennom Drammen. I går var det ganske greit å kjøre bil igjen, og jeg hadde en bedre følelse nå enn forrige gang. Jeg trenger mer trening på igangkjøring, men sånn stort sett går det fint fremover. Gruer meg litt til ut på motorvei, spent på når det blir.... men det går nok fint det også, bare filskiftinga kommer seg godt på plass. Heldigvis sjeldent man trenger oppstart og full stans midt på motorveien. :P

.... og den nussegutten ja! Aron har vel sett meg og pappa'n hans nusse litt... Ja da, vi er jo glade i hverandre, og de som kjenner oss vet vel at vi nusser litt. Legg merke til nusse, ikke kline. Det er nuss når vi kommer, nuss når vi går, og en og annen nuss bare fordi vi har lyst. Aron er etter uka på hytta blitt veeeeldig mammadalt igjen, noe som både er litt slitsomt og litt koselig. Og han har altså ut av det blå begynt å nusse meg midt på truten! Her om dagen kom han med lille siklemunnen sin og sa "nuss, mamma". Og nuss fikk han.... litt kliss får man ta med sjarmen når to-åringen man elsker over alt på jord kommer med kjærlighet i blikket og vil ha en nuss.
Nå er det en og annen nuss nå og da, både på kinnet og på munnen. Jeg får nyte nussene fra min lille nussegutt så lenge jeg får de. Antar det er for flaut å nusse mamma når man er 12-13....

lørdag 27. juni 2009

27.06.09 Hjemme fra hytta

Vært en uke på hytta i varm og vakkert sommervær! Reiste oppover hele flokken forrige fredag. Meg, gubbe og sneiper, svigers og foreldre. Vi leier alle tre familiene sammen ei hytte i Vergjedalen nord for Veggli på åremål (for de som ikke visste det...). Ei gammel tømmerhytte hvor faciliteter begrenser seg til utedo og to streker iblant på mobilen festet til takantenna. Men vi elsker stedet og storkoser oss.
Første helga var det ikke så strålende vær, men det lille partytelt-taket vi har på verandaen viste seg å kunne romme seks voksne og to små som styrtet inn under det i ly for regnet som med ujevnt mellomrom øste ned. Men; som vanlig koste vi oss. Merkelig hvordan all mat smaker mye bedre på hytta, alle spiser og koser seg. Må være all frisk luft og god atmosfære.
Søndag reiste svigers og gubben ned, og meg, smågutta og mamma og pappa ble igjen.
Mandagen koste vi oss og slappet av, stekte makrellfilet og spilte kort. Mandag snudde også været og det ble sommervarmt. Vi investerte i et badebasseng til Aron, noe som falt i stooor smak.
Tirsdag kom Linda og hennes to tælper opp, og ungene lekte og koste seg i sandhaug og basseng. Maren var flink og stor kusine som lekte og koste masse med Ruben, og Magnus og Aron lekte masse og stort sett veldig fint sammen.
Onsdag var vi på Langedrag, i strålende sol, 25 varmegrader og alt var helt fantastisk. Ungene sprang rundt, koste med dyr, rei på hest, kjørte hest og vogn, kikka på ulv, gaupe, geiter, hester, rev og reinsdyr. Minsten var snill og koste seg i vogna, og de voksne koste seg. Sola koste seg også på ryggen min. Til tross for smøring, ble den illende rød og svir enda.... Men det kommer seg.
Torsdag reiste Linda og co. hjem etter tidlig middag på veggli kro, og det ble igjen veeeeldig stille på hytta med bare to småttiser. Vel.. helt stille ble det jo ikke, for Ruben har fått brukt sin stemmeprakt til fulle så og si hver eneste kveld.
Fredag bar det hjemover til et Drammen som er litt veeeel varmt. Borte bra men hjemme best, sies det... Godt å komme hjem, men Bubekken er vårt lille sommer-skogsparadis og det er deilig å være der. Eneste "minus" denne turen, er en Aron som brukte en time på å sovne hver kveld og en Ruben som var mye urolig på kvelden. Dagene var alle som en herlige, med bad, sol, skogsturer, utedo, Langedrag, elgsighting en sen sommerkveld, knott, god mat, kortspill, og mest av alt; stille og fred og ro. Men kveldene var altså en smule slitsomme med barn som ikke ville sove.
Håper det retter seg snart nå etter vi har kommet hjem.
Nå står vi foran en helg som er forventet å være varm, og en juli hvor Aron skal være på sommeralternativ i annen barnehage. Vi håper alt går bra. Akkurat nå er det i hvertfall bra, og vi skal nyte så godt vi kan. Nyte sommer, familieliv, en fantastisk herlig to-åring som stadig sier så mye rart at jeg gliser halve dagen og en skjønn baby på 4 mnd som stort sett enten stråler om kapp med sola eller hyler så trommehinna truer med å sprenge...

mandag 15. juni 2009

Kveldsmat...


Min kjære var sulten, og det var jeg også. Jeg lagde stekt egg og bacon til han, men var ikke i egge-humør selv. Hadde derimot en haug sjampinjong som skulle vært stekt opp. Og vips!

Du ser at det er ei brødskive under der, ikke sant?


Oppskrift;

Masse sjampinjong eller annen sopp du måtte ønske
Bacon i biter
En håndfull urter (dagens fra urtehagen ble flatbladet persille, gressløk, basilikum og løpstikke).
Brødskive eller to, rist om du gidder.

Stek, less og server!

15.06.09 Min vakreste Aron er to år

For to år siden skulle vi endelig etter en lang humpete vei få møte vår vakre lille prins. To lange år hadde vi prøvet og håpet og ønsket oss barn, overraskende ble vi gravide i oktober 2006, og 15. juni 2007 var det planlagt at et langt og strevsomt bekkenløst svangerskap skulle få ende.

Kl ti kom dr. Bødtker inn til oss og tok hull på fosterhinnene. Det var en surrealistisk opplevelse, det varme fostervannet som sildret nedover lårene. Snart skulle vi få møte den lille gutten som turnet så aktivt i magen.

Jeg husker den merkelige stemningen i det vi tuslet gjennom sykehusets ganger, spiste lunsj ute i nydelig sommervær i sykehuskafeen mens vi spente kjente etter. Kom det rier? Var det litt tak i kynnerene? Innom Janne på besøk som hadde født sin vakre sønn bare timer før, kom det til å bli bursdag samme dag mon tro?

Kl tolv ble det bestemt. Ingen rier; vi setter drypp. Og da ble det rier gitt! På 1-2-3 gikk man fra ingen rier til MASSE! Kl tre trengte jeg litt hjelp da undersøkelse viste det bare var 3 knappe cm åpent. Mange timer igjen (trodde vi...). Epiduralen kom som en velsignelse, selv om den bare virket på ene siden ga den meg en deilig pause i rismertene som rev gjennom kroppen.

Kl seks skulle jeg undersøkes igjen. Hadde det skjedd noe der nede? Det var blitt 6 cm åpent og jeg gråååååt av lettelse og lykke. Det gikk fremover, jeg var så glad at jeg tillot Ronny en røykepause. Mens han var ute skjedde det noe; jeg kunne kjenne barnet i livet dreie seg rundt der nede, og med ett var riene sterkere. Kvart over seks måtte jeg ringe på jordmor.

"Jeg har så vondt, kan du hjelpe?"

Hun undersøker meg... til sin egen og min store overraskelse forteller hun at barnet er på vei ut. Jeg har ni cm åpning! Bare et kvarter siden det var seks! Og vips, en ri til, så er det full åpning!!!

Halv sju begynner utdrivningen, nå skal barnet vårt ut i verden. Jeg ligger på siden, trykker og presser og skyver med riene, gråter mellom pga symfysesmertene som kjennes som glødende kull.

Så, på slaget sju, fredag 15. juni 2007, sklir en svarthåret, lodden figur ut av min kropp. Jeg har født en sønn, en liten bylt som hyler til, åpner øynene og kikker deretter stille og nysgjerrig rundt seg. Suger liksom til seg alle inntrykk. Han legges på mitt bryst, han er det vakreste jeg har sett. Han er helt perfekt, og han er VÅR gutt.











3320g veide du, 50 cm lang. Sulten på livet fra første stund. Puppen tok du tak i 20 minutter etter du var født. Vil opp og frem. Aktiv var du i magen gjennom hele svangerskapet. Nysgjerrig, undrende, aktiv og oppsøkende har du vært fra første stund i livet.





Nå er det gått to år siden denne dagen, men jeg glemmer aldri. Det er etset inn i mitt hjerte. Jeg elsket deg fra første stund, og jeg elsker deg over alt på jord, Aron min. Du har gjort livet mitt rikere enn jeg kunne forestilt meg. Du utfordrer meg, gjør meg sint som søren, gjør meg ydmyk for livets mirakel, gjør meg lykkelig, du lærer meg å leve og være et bedre menneske.

Du er en fantastisk herlig liten gutt. Springer rundt, er høyt og lavt. Elsker fotball over alt på jord, det går en kule varmt her iblant når ballene sparkes i vegger, opp på bord, gjennom luften så det suser. Du har et balltalent som er stort for en så liten gutt, og vi ser på deg med undring og beundring.
Lage mat er også stas. Jeg kan jo knapt stå ved benken i to sekunder før du har hentet stolen din og skal stå ved siden av meg og hjelpe til.
Storebror har du også blitt, og jeg blir rørt av å se hvor glad du er i lillebroren din. Henter smokk når han gråter, stjeler smokken hans og tar den selv når han ligger fornøyd og sutter. Koser og klapper, vil holde og hjelpe til.
Du er en sjarmør uten like, sjarmerer alle rundt deg, fra besteforeldre til mannen du møter på gata og slår av en prat med. Prater om dyr, mennesker, gravemaskiner og lastebiler.

Jeg elsker deg, store lille Aron vår. Du er en gutt det ikke finnes maken til, og jeg er så stolt av å få være mamma'n din.



















To lubne små armer
strekkes mot meg
to ivrige øyne
jeg elsker deg.

To lubne små armer
holder hardt om min hals
et vått kyss på munnen
svinger oss i en vals.

To lubne små armer
to hender så små
to bein med små tær
han har lært seg å gå.


To lubne små armer
holder hardt, trenger trøst
trett og mykt lite kinn
hviler trygt mot mitt bryst

lørdag 13. juni 2009

En Ruben-kavalkade...

Endelig fått lagt inn litt bilder av Ruben, lille skjønne babyen min som snart er fire måneder. Født 19. februar, seks uker før termin. Han vokser og utvikles og ser ut til å trives. Spist seg opp slik at han har tatt igjen de som var født til termin på samme tid som han, men henger bittelitt etter i fysisk utvikling. Men det kommer seg!


Her er en liten kavalkade fra nyfødt til i dag. Enjoy!


















Bilder fra dåpen....

Hovedpersonen
Stolte foreldre i prosesjon i Jeløy Kirke

Fire generasjoner, Aron og Ruben med pappa, bestemor og oldemor!

Familien min :)




Rubens dåpskake, bløtkake med marshmellowfondant.






torsdag 11. juni 2009

11.06.09 Leeenge siden sist...



Lenge siden forrige blogg-innlegg.. blogg og mye i livet har blitt en smule forsømt i det siste. Vi får ta en kjapp oppdatering for alle lesere;




Først var det pinsen. Vi hadde fantastisk sommervær og nydelige dager på hytta. Fikk øvelseskjørt litt, tusla litt tur, men aller mest slappet av i sola. Aron bada og kosa seg verre, men det var nok litt brå overgang til litt vel varmt for han og Ruben, men det går seg nok til.




Tirsdag etter pinsen ble jeg dårlig. Skikkelig dritdårlig. Om det var matforgifning eller ille omgangssyke vet jeg ikke, men jeg har slitt litt med magen etter svangerskapet så kan hende det "bare" var omgangssyke som jeg ble ekstra dårlig av. Klarte ikke gjøre noe, det minste av mat eller drikke kom rett ut igjen med hevnfølge, jeg orket ikke sitte, prate, ta meg av barna eller en gang amme før langt ut på kvelden tirsdag. Onsdag var jeg også dårlig, om enn bedre, men fortsatt syk og svak og dårlig bak, og så svimmel at jeg turte ikke være alene med Ruben. Ronny ble hjemme da også, heldigvis, trengte han hjemme. Gud forby om man hadde vært alenemamma, da tror jeg seriøst jeg hadde hatt virkelig store problemer.




Var i hvertfall endelig frisk fredag, og det var jo bra, for da dro vi ned til Rygge for å forberede dåp. Lørdagn gikk med til forberedelser fra morgen til kveld, og søndagen opprant uten spådd regnvær. Værguder og andre guder smilte til oss da en snill og blid Ruben "fikk vann i hodet" (Aron ville gjerne også ha litt vann i hodet av presten...), selskapet gikk fint, maten smakte og alle var slitne men vel fornøyde. Det gikk kjempefint med Aron i kirken, bedre enn jeg noensinne kunne forvente. Noen morsomme uttrykk kom han jo med; som at orgelet "bråka fælt" og organisten nok sov, siden han ikke kunne se han oppe på podiet. :)





I dag har jeg hatt ny dobbeltkjøretime. Forrige ukes timer måtte avlyses pga sykdom, så jeg var litt nervøs igjen... Litt kløn og plundring var det jo, spes med oppstart og nedbremsning, men det kommer seg, det kommer seg. Gleder meg til jeg blir enda tryggere, og selvsagt til den dagen jeg står med rykende ferskt og EGET førerkort i hånda. Det blir stas. Da skal vi feire.





Feire skal vi også når vi forhåpentligvis finner et hus vi har lyst på også! Vi er på kikker'n. Bør vel ta en prat med banken snart, få et lånebevis i fall drømmehuset plutselig skulle dukke opp. Hva drømmehuset er, er ikke jeg og Gubben helt enige om enda, men vi skal se om vi finner noe som passer oss og sneipene.

Mine følgende kriterier til huset;

- ikke for dyrt

- ikke for gammelt og dårlig vedlikeholdt (jmf punkt 1)

- liten hageflekk

- tre soverom på samme plan

- vaskerom


Ønskelig;

kjellerstue

spiseplass på kjøkkenet

badekar (eller plass til å sette inn)

Beliggende i "barnevennlig" område