onsdag 27. mai 2009

2. (og 3. ) kjøretime...

Hatt dobbeltime i dag. Læreren var visst fornøyd med progresjon, men jeg synes ikke det gikk like bra da... Merker nok mer i dag til at jeg er gammel og nervøs for det meste som er ukjent og nytt. Ja ja. Etter litt knoting fikk jeg da til bakkestarten, det ble litt bedre på starting/stopping, jeg fiksa krypkjøringa, plassering i veibanen begynner å komme seg (selv om jeg ser sikker på jeg kommer til å ripe opp felgene hans en eller annen gang.....). Var ute på store veien i dag. Var litt skummelt... i åtti-sona. Dvs; er jo greit å kjøre, verre med nedbremsing, giring, plassering, speilkikking, rundkjøring, gass, gire, oversikt, speilet, dødsona, brems, gass og aaaaaalt som skjer på en gang. Men det kommer seg vel. Får jeg håpe. Kjenner det hadde vært kjekt med litt øvelseskjøring, og gleder meg til jeg er litt mer stø.

søndag 24. mai 2009

24.05.09 Søndag søndag

... laaate søndag.
I går morges dro vi alle fire ned til svigers i Rygge. Familien bestod av en endelig utsovet Aron og en mamma og pappa som hadde sovet litt lenger enn fem på lenge. Ruben satte rekord med ni timer søvn, så vi var alle litt mer opplagt. Takk gud for sprinkelsenger, vi får skaffe til Ruben når vogga er for liten, og ikke bytte på noen av de før de er konfirmanter.

Aron fikk bli igjen hos bestemor mens jeg og Ronny og Ruben dro til Svinesund og handlet inn til dåpen. Fikk nå kost oss litt med en kebab også. SKIKKELIG kebab av rent kjøtt, og ikke det mølet vi ellers spiser her hjemme fra tid til annen.

I går kveld prøvde jeg meg for første gang på å lage hjemmelagede karbonader (takk for tips, Grete), og jammen må jeg si at jeg skal aldri mer spise det ekle produktet som påstår å være "ferdige karbonader" mer. DÆSKEN for en forskjell i smak. Ja, uten sjenanse over grenseløs selvskryt må jeg si at de ble skitgode.

I dag har vi som seg hør og bør på en søndag vært late. Loffa mellom hagen, stua, kjøkkenet. Spist mat, lekt med barna og slappet av. Chris og Henriette kom innom og grilla til middagen sammen med oss, og det er jo alltid koselig. Onkel Chris og tante "rette" har stor stjerne i boka hos Aron, og spes er det stas å spille fotball med onkel chris. Henriette begynner å få en fin liten kul på magen nå også, gleder meg til lillejenta deres kommer ut. Synes det er veldig kjekt for dem å få en liten en nå, og så kjekt at lillejenta deres og Ruben blir i samme aldersklasse. Ronnys fetter Simen stakk innom også. Han er en så kjekk og snill gutt på 19 (eller er han 20?) som er så glad i tante Sigrun og familien at han rett som det er stikker innom. Simen er om mulig også enda større helt enn onkel Chris, selv om Aron bare har sett han en 2-3 ganger. Men sånn er det når man er en go'gutt. Hilde har gjort en god jobb med den gutten, og jeg håper at mine gutter blir like snille og gode en gang i fremtiden.

Og o salig stund; det virker som om jeg har fått litt mer melk igjen. Han har i hvertfall virket mer fornøyd ved brystet i dag, og puppene kjennes fullere ut. Det var jo ikke å forakte at Ruben sov ni timer i strekk forrige natta også! Spent hvordan det blir til natta igjen, etter vi kom hjem bæsja han bleia full, gulpa på Ronny, fikk tørr bleie, ren pysj og 70 ml MME på flaska... og sovna pent og pyntelig av seg selv i vogga kl åtte. Aron sovna i bilen, og gjorde ikke mine til protest da jeg bar han ned i sprinkelsenga og la han der når vi kom hjem. (Igjen takk gud for sprinkelseng).

Nå er det mors (og fars) alenetid. Jeg tror jeg i kveld lar klesvask og oppvask få vente til i morgen og logger på en time på WoW....

fredag 22. mai 2009

22.05.09 Kapitulasjon på alle fronter...

Etter en uke med forsøk på å kjøre inn Aron på "store-gutter-seng" var strikken min tøyd til bristepunktet når det gjaldt stress, søvnmangel og tålmodighet. Vi er nok kanskje bortskjemte med en gutt som alltid har vært lett å legge, men jeg hadde trodd det skulle gå NOE raskere enn det har gjort. Min uhyre verdifulle alenetid ble helt spist opp av å skulle sitte med Aron i halvannen time hver kveld, for så å måtte legge seg tidlig og vente på at han skulle stå opp og komme inn til oss. I kveld orket jeg ikke mer. Etter en times forsøk, med en unge som var dautrøtt og neeeeeeesten sovna, men ikke helt, var min grense nådd og vi skrudde sammen sprinkelsenga igjen. Aron virket veldig glad for å se igjen senga si, men var ikke fornøyd med å skulle legge seg. Nå orket ikke mor eller far mer dulling, så han fikk sutre seg i søvn. Det tok 15 minutter, så vi overlever nok alle sammen. Vi får prøve igjen en annen gang. Når han blir konfirmant kanskje?

En uke med ekstra stress og mindre søvn har gjort sitt på andre områder også. Ikke bare har det vært en merkbar lettere amper stemning her hjemme, men jeg mistenker at det også har innvirkning på min raskt svinnende melkeproduksjon. Ruben er mer og mer urolig ved brystet på kvelden, og er ikke fornøyd før han har fått 100-200ml melk. Jeg kjenner at det føles som et nederlag om han skal ta mer og mer flaske og melka forsvinne helt, hadde håpet på en lengre karriere som melkeku denne gangen.... Ikke det at jeg vil slutte å amme, men vi får se hvor langt det går. Kanskje det blir mer igjen nå. Dagtid og på natta er han stort sett fornøyd, fra halvseks-tiden begynner han å kreve mer. Ja ja.. sånn er livet. Er det tomt, så er det tomt.

Stressnivået nådde max i kveld også, og jeg kapitulerte for røyksuget etter at Ruben og Aron begge var mette og sovende. To trekk... ille... men det holdt. Det var godt, men nå er det over og jeg skal ikke røyke mer. Ikke på lenge i hvertfall. :)

I morgen reiser vi til Moss og så til Sverige for å handle inn til dåpen. Mon tro om jeg burde skrive handleliste?

I hvertfall burde jeg komme meg i seng nå. Og håpe på en rolig natt fra gutterommet, med en litt senere morgen enn kl fem...

tirsdag 19. mai 2009

19.05.09 Ruben er tre måneder!

... og vi feirer med å amme annenhver time natta gjennom. Det var nok litt for godt til å være sant at han skulle fortsette å sove lenge av gangen. Han har gnafsa og spist hele dagen, og nå til kvelden har han spist pupp ørten ganger og over 200ml flaske før han var fornøyd. Enten er han glupsk som rakkern, eller så er det mindre melk i puppene mine. Kan ikke helt forstå det, for de føles rimelig fulle ut iblant fortsatt... men kanskje det allikevel ikke er nok for han. Tar det som det kommer, jeg kjenner at jeg orker bare ikke stresse med denne ammingen (selv om jeg vel strengt tatt burde).

Aron sov til fem i egen seng i natt, og kom til oss da. Kl seks var det morgen, mente han... ja ja, greit nok. Jeg var jo våken halve natta med Ruben allikevel. I kveld brukte vi 45 minutter på å få han til å sove, mot en time i går. Woohoo---- fremgang. Jeg forsøkte meg på å gå ut, men det funker ikke enda. Håper jeg gjør rett nå da, at han ikke for all fremtid vil kreve at jeg er der til han sovner. Om han sovner etter fem minutter er det jo greit, men ikke å sitte der en 30-60 minutter. Det eier jeg bare ikke tålmodighet til.

Veien til førerkortet, første kjøretime

Ja, da har altså gamla sittet bak rattet for det som føltes som første gang. Jeg kjørte vel kanskje en gang eller to når jeg var 17, og så prøvde jeg vel tre ganger sammen med Ronny for fire år siden.... Men i dag var det offisielt. Min første kjøretime.
Jeg troppet opp litt lettere nervøs, men møtte en hyggelig kjørelærer som fikk meg ti lå slappe av. Vi gikk gjennom litt papirarbeid, han viste meg hvordan man stiller inn setet, speil, ratt osv... og så bar det avgårde. Gjennom småveier med parkerte biler her og der, med små stikkveier og større veier... men det gikk veldig veldig bra. Ikke kvalte jeg motoren (dog gjorde den et lite kenguruhopp...) og ikke kjørte jeg på noen. Både læreren og jeg var veldig fornøyde, og han syntes jeg var veldig flink og forstod ikke at jeg hadde vært så pessimistisk i fht at jeg var ultraklønete.... faktisk sa han at han kom rett fra en kjøretime med ei på 18, og det var hennes trettende time... og jeg kjørte bedre enn henne! Stakkars jente, stakkars pappas lommebok, og stakkars kjørelærere, jeg hadde ikke hatt tålmodighet og nerver....

Vel, første skrittet er tatt, og nå gleder jeg meg bare til veien fremover. Jeg SKAL få lappen jeg også!!!

mandag 18. mai 2009

Dagens kryss i taket


Må jo bare være Ruben som sov over åtte timer i strekk. Var han sliten etter 17. mai-feiring? Var det et blaff? Er det varig endring eller bare en drøm?


Tiden vil vise.....


18.05.09 Den store sovedagen...

Noe merkelig skjedde i natt... Jeg sov fem timer i strekk, og våknet ikke av Ruben. Jeg våknet av meg selv. Ruben sovnet kl åtte på kvelden, og sov godt når jeg la meg halv elleve. Halv fire våknet Aron, og jeg gjorde et reellt forsøk på å få han til å sove i senga si igjen. Han var på ingen måte uvillig, vil gjerne sove der, men jeg skulle helst ligge ved siden av han. Det var jo greit, men han bruker alltid lang tid på å sovne, og nå er ikke sprinkelsenga der som hindrer han i å gå ut av senga og inn til oss. Etter å ha kost med han i tjue minutter var det neeeeeesten så han sovna, men da våknet selvsagt Ruben. Klokka var halv fem og jeg kunne ikke tro at Ruben hadde sovet over åtte timer. :D
Aron fikk være med inn i dobbeltsenga, for etter åtte timers søvn hadde ikke han tålmodighet på å vente at storebror skulle sovne først. Vel, jeg ammet og Aron sovna i senga vår kjapt etter Ruben var ferdig med å amme (han sovna jo igjen han også). Halv sju våknet jeg til regnet som trommet på vinduet, og jeg kan ikke si jeg var innmari lei meg for at jeg ikke kunne levere Aron i barnehagen i dag.
Mandager bærer jeg Ruben i meitai mens jeg triller Aron i sovevogna hans til barnehagen (han har vogna hjemme i helgene) med sekk og pikkpakk. Spruteregner det, kan jeg ikke gjøre det.. .da blir både jeg og minstemann klissblaute.
Så da fikk far stille opp og kjøre i barnehagen, mor puppa igjen og sov til kvart på ti.

Vært en lat dag i dag, bare småpusla litt med husarbeid og stekt et lass pannekaker til middag (som ingen likte forresten, alle lesere be warned; styr unna ferdigpannekakemixen med bygg og hvete).

Nå går vaskemaskinen og oppvaskmaskina forhåpentligvis for siste gang i dag. Jeg satt en time med Aron før han sovna, Ruben sover etter ei flaske, jeg er ferdigblogget og klar for en tidlig kveld igjen. Har tekt å prioritere søvn nå. Bli flinkere til å legge meg tidligere, med tanke på at jeg regner med det blir en del storebror-våkning ved firetiden i nettene fremover.

I morgen er det første kjøretime..... iiiik

søndag 17. mai 2009

Hurra for 17. mai!!!

Dagen (eller skal jeg si døgnet) startet ikke som noe å rope hurra for. Bortsett fra seiersrusen etter Alexander Rybaks historiske mgp-seier, var det lite som minnet om fest når Aron våknet og hylgrein halv tre. Jeg var midt i amming, og han nektet være i senga eller på rommet... ville inn til pappas seng. Midt i nattammingen, var det ikke tid for en halvtimes overtalelse, så det ble inn i pappas seng. En to-åring som ligger på tvers tar jammen stor nok plass, og litt over tre gikk ronny opp og la seg på sofaen. Etter atter litt romstering og amming, sovna tre blad larsen i dobbeltsenga halv fire. Kvart over fem mente Aron det var morgen... er det mulig... kl seks var min grense nådd, og vi rista liv i pappa i stua, Aron fikk nasjonaldagens første is og mor proklamerte at om det ikke ble noe søvn nå måtte feiringen avlyses. Jeg følte meg drita full og ute av stand til å ta vare på meg selv og barn, så trøtt var jeg. Gikk i koma i to timer, og følte meg mye bedre når Ruben igjen vekket meg til mat kl åtte.

En eneste god ting med at Aron var så urolig i natt og tidlig oppe, var at han sovnet som en stein i vogna kl ti, og mor og far svingte seg rundt og jobbet intenst begge to, fikk laget ferdig mat og vasket og ordnet hele huset. Litt småstress 1.mai-morgen, men vi var da nesten ferdige da svigers ankom litt over tolv.
Vi tok en liten tur ned i byen, kikket på alle mer eller mindre vakre mennesker i fine klær, spiste litt småmat og is og tusla hjem når mamma og pappa kom.

Spekemat, potetsalat, pastasalat, aspargessalat, tomatpai, melon og jordbær ble inntatt, samt kaffe og marsipankake. Jeg er så glad for at mine foreldre og svigerforeldre kommer godt overens, føler meg heldig når jeg hører om hvor problematisk det kan være i andre familier. Jeg er veldig glad i svigerforeldrene mine, de stiller opp og hjelper oss og er så glade i oss alle sammen. Som mine foreldre også gjør selvsagt, men det er jo gitt at jeg er glad i dem :).


Min fine kake som jeg pynta i går;









En kakepynt-tyv tatt på fersken...

En sliten kakepynt-tyv sovna i hvertfall kjapt i kveld. Halv syv la vi han, og jeg satt med han på fanget til han sovna kvart på syv og la han i store-gutt-senga. Han er veldig glad i den og stolt, men det tar nok litt tid før alt går glatt med den. Men det får vi jo bare ta med litt uro noen kvelder/netter.

lørdag 16. mai 2009

16.05.09 Laaaaaang dag

Den rolige morgenstunden i dag var på ingen måte indikasjon på videreutvikling av dagen, snarere var de stille før stormen. Nå er klokken 23.05 og jeg har faktisk fått satt meg ned i mer enn fem minutter for noe annet enn amming eller å spise litt selv... Det har gått i ett fra Aron våkna kvart over åtte.
Ronny dro til frisøren og banka på døren når de åpna, deretter bar det til Ikea for "store-gutter-seng". Dagen har gått med til trøtte, krevende, sutrende, våkne, magevondte barn... Slitne barn og travle foreldre = dårlig kombinsjon. Ja ja, alt kunne nok gått mye kjappere om barn hadde sovet og foreldre fått et par timer uten avbrytelser, men når ingen av ungene ville sove på dagen og dermed endte opp med å ikke ha det bra, går alt på tverke og ting tar hele dagen og enda litt til.
Skjortene er enda ikke strøkne, gulvene uvaskede, men Aron sover i "store-gutter-seng" (han elsker den, men brukte nesten halvannen time før han sovna), Ruben sovna halv seks og etter en puppings sover han nå i vuggen, gresset er klippet, blomster plantet, tre maskiner klær vasket, seng og kommode skrudd sammen, marsipankake, pastasalat og potetsalat står ferdig laget og pyntet i kjøleskapet. Alexander har sunget sin eventyrvise, og jeg er så sliten at jeg snart detter av stolen.

Nå skal jeg finne senga, drømme om MGP og hele netter med søvn, og sende en liten bønn til han der oppe om at Aron sover natta gjennom i senga si, og sover helt til åtte i morgen tidlig.

Måtte alle få en flott nasjonaldag.

fredag 15. mai 2009

Rubens liv og utvikling, oppdatering 16. mai

Lille Ruben min vokser seg til gitt. Fødselsvekt var 2.585, født uke 34+3. Stor gutt da, og veksten har bare fortsatt.
I går var vi innom helsestasjonen for en liten sjekk fra fysioterapeuten, med tanke på litt uro, favorittside og prematur unge med styrtfødsel, og da veide jeg også.
Dagens vekt; 5620g, lengde ca 58 cm.

Fysioterapeuten syntes han var fin. Fin utvikling i fht korrigert alder (seks uker), ingen åpenbare problemer med låsninger i nakken. Vi kunne gjerne trene litt mer på mageleie da (i våken tilstand altså red.). Ehm... ja, der kan vi vel bli flinkere... men det går seg nok til.

Fysio ville følge oss frem til han begynner å gå da, på lik linje med det de gjør med andre premature. Og det synes jeg er fint.

Snart er det tre-måneders kontroll hos helsesøster også. Rubens vekt ligger nå på normalen for en tre-måneders unge, så vekten har han i hvertfall tatt igjen terminungene på. Så kommer alt det fysiske etterhvert. Smiler og prater og sier "mmgooooo" gjør han, og sjarmerer mamma og pappa og storebror heeelt i seng. Vifter ivrig med armer og ben, følger med på alt rundt seg og observerer alt.

Spiser godt også, som vekten tilsier... litt for godt egentlig. Er ikke hver kveld jeg har måttet til med flaske, et par kvelder her tok han bare 20 ml og var fornøyd med det brystet gav, men i går ammet vi utallige ganger fra fire til sju, så sov han en halvtime, våknet og ville ha mer. Jeg ga begge bryst og han tok det som var, men tullet og var urolig, så etter begge puppene ga jeg flaske og han spiste 100ml. Det er nok litt i skrinneste laget med melk om kvelden iblant nå da, men vi skal nok klare oss fint med en liten flaske om kvelden. Da slites ikke mor helt ut, og poden sov i går godt fra litt etter 20.00 til 02.30 i natt.

16.05.09 en sjelden stille morgenstund... og litt om stor-gutt-seng

Klokka er åtte lørdag morgen. Det er helt stille i huset, bare susingen fra viften i datamaskinen durer lavt. Jeg har vært oppe siden halv sju med Ruben. Hørte Aron pludre i senga si da også, men ventet med å gå inn til han, skulle amme litt først.... Så ble det stille igjen på gutterommet, og når jeg listet meg inn kl sju, sov han sin fredeligste søvn. Så her sitter jeg da. Alene. Har hatt tid til å dusje og stelle meg, planlegge 17. mai-menyens innkjøp og dagen, stelt føttene mine og surfe litt. Alle tre guttene sover godt. Ronny breier seg i dobbeltsenga, Ruben ligger mett og god i lekegrinda og Aron har antakeligvis sovet sin siste natt i sprinkelsenga.

For et par uker siden satt jeg og så på "stor-gutt-seng" på ikea sine sider. Tenkte Aron kunne få det til to-årsdagen og Ruben da etterhvert overta sprinkelsenga. Aron kom og satte seg på fanget mitt, og jeg viste han den fine "stor-gutt-senga". Siden har han begynt å spørre etter stor-gutt-seng. Først litt nå og da, men den siste uka har han spurt morgen og kveld og litt midt på dagen også.

"jeg stor-gutt-seng mamma?"
"ja, vennen min, du skal snart få stor-gutt-seng."

"jeg sove stor-gutt-seng, mamma?"
"ja, lille mann. Du skal snart få stor-gutt-seng. Men hva skal vi gjøre med sprinkelsenga di da? Skal Ruben sove der da?"
"Ja, Ruben sove senga mitt. Jeg stor-gutt-seng"

"Jeg stor-gutt-seng, mamma? Mamma ta borte senga mi, jeg sove stor-gutt-seng"

Jeg tror det er på tide med en liten opprydning på barnerommet. Vi får dra på ikea og kjøpe "stor-gutt-seng" i dag, og se hvordan det går. Det blir spennende.... Vi får sette opp grind nede foran trappa så han ikke går i den alene, og rydde litt på rommet hans. Så får vi se hva som skjer.. om han sovner greit i stor-gutt-seng i kveld, og om han kommer til oss så fort han våkner i morgen tidlig, eller om han gjør som nå; ligger våken en stund og pludrer og prater til han blir lei, eller til han sovner litt igjen. :)

Nei... skal jeg vekke han eller???? Jeg vil ha frokost snart jeg!

mandag 11. mai 2009

11.05.09 fulle pupper?

Når Aron var 3,5 mnd var han ikke lenger fornøyd med puppen. Der det en gang flommet fløte og en fornøyd gutt svelget unna, ble det kveldstid pupping på pupping på pupping, en unge som var utålmodig og lite fornøyd, som dro i puppen og var urolig. Nå skjer det samme med Ruben. De siste kveldene har han ikke villet roe seg om kveldene, vil bare ligge på puppen men er ikke fornøyd der heller. Her jeg sitter med slappe bryst, såre bryst og sliten kropp, kjenner jeg at jeg orker ikke pumpe eller kjempe særlig mye på annen måte. Jeg gikk heller på butikken og handlet inn morsmelkerstatning og et par nye flasker. Så får vi se om det trengs en påtår iblant. Han sovna i hvertfall halv ni uten noe ekstra i dag, men fire siste dagene før har det ikke vært ro å få før ti-halv elleve om kvelden. Kjenner det kan være greit å ha det i skuffen i hvertfall.

Er også en fordel at Ruben begynner å ta flaska nå... Mor har hoppa i det og bestilt kjøretime!!! Vi lurer litt på å se etter et hus å kjøpe, og om vi ikke skal blakke oss helt, lønner det seg å kjøpe litt utenfor byen. Og da trengs førerkort. Frem til Aron kom til verden, savnet jeg faktisk ikke førerkort, men deretter begynte behovet å melde seg. Jeg startet jo også med trafikalt grunnkurs og mørkekjøring i november 2007, men så skjedde ting og timene ble utsatt... men NÅ skal det skje. Følg med videre. Dette kan bli spennende. *ler nervøs latter*

lørdag 9. mai 2009

En litt slitsom uke...

... går mot slutten. Tirsdagen startet med to urolige unger om natta, og på morgenen rant det puss ut av øret på minsten. Det endte med legevakta og penicillin. Han er bedre nå, men fortsatt en del urolig og det sliter jo på alle og enhver. Både på den lille som ikke har det bra, på slitne mamma'r og pappa'r og på en storebror som kanskje ikke får all den oppmerksomhet han fortjener og ønsker om dagen.
Dagen i dag har vi flydd litt frem og tibake og prøvd å få gjort noen ærend. Til tross for urolige unger har da Ronny i det minste fått seg dress og sko, og Aron har fått klippet ca halve hodet hos frisøren. :P
Mor derimot... vel vel.
I dag er jeg bare sliten og dråpen var vel ekstra lite søvn i natt når man ikke kommer i seng pga div før ett, ammer kl tre, kl fem og det er morgen kvart over seks med to barn som krevet sitt.

Litt fri hadde vært vidunderlig nå, om så bare være alene med ett barn. Men når det måtte skje, ja det er vel ikke lett å si.

lørdag 2. mai 2009

Dagens Aron-skryt


Min vakre gode solstråle er veldig glad i at mamma'n hans synger for han (forstå det den som vil) men synger ikke så veldig mye selv. Jeg vet at han kan mange sanger, for om jeg stopper midt i en sang, sier han ordet jeg "mangler". Synger jeg en sang han ikke vil jeg skal synge får jeg fort høre det også, gitt... eller om han brått ikke vil jeg skal synge i det hele tatt.


Uansett; i dag sang han selv. Nesten hele "bjørnen sover" sang han, så og si ord for ord. Bare "bare man går varlig"-setningen som var litt... utydelig og kortere enn vanlig, men ellers var alt der.


*kjempestolt og forelska mamma*


02.05.09 Kom mai du skjønne milde...

April startet med snøen fortsatt liggende i gode hauger, men sluttet med sommervarme. Siste apriluka gikk knoppene på bjørka fra å være bristeferdige til å være fullt slått ut. Siste aprildagen var det 28 grader på verandaen vår, pg store og små måtte krype inn hvor det var kjøligere, utslått av bråvarmen. Utrolig...

Aron koser seg masse ute, og hagen brukes flittig nå. Med våren kom tanken på å ønske seg noe nytt (merkelignok kom det samtidig med maurinvasjon tredje år på rad....). Vi følger med og kikker i boligmarkedet, men ingen hast med å komme seg ut enda. Til høsten kanskje? Prisene er spådd fortsatt nedgang... Får vel ta en tur i banken etterhvert, og høre om vi får lån først og fremst.



Ruben min vokser og utvikles også. Han smiler mer og mer, blir mer sosial og "prater" noen ufattelig nusselige lyder som jeg ikke klarer la være å bli fullstendig mo av. Akkurat som med Aron tok det litt tid før den virkelig store gode mamma-følelsen kom, men nå er den der for fullt og jeg storkoser meg med han. Til tross for at han skriker og krever mer enn storebror gjorde. Men men... husarbeide og annet får bare vente, middagene mindre forseggjorde, nå er det minstemann som styrer løpet.


I natt har vi hatt en deilig natt også. Jeg var trøtt som en sokk og la meg halv elleve etter å ha amma.... og Ruben sov til kvart over tre! Det er fire timer og tre kvarter det!!! Måtte det fortsette nå!