19.11.09 En livsendrende dag?

I dag har jeg kjørt opp og bestått førerprøven!!! Noen feil ble det, men en snill sensor så helthetlig på det og ga meg førerkort! Hurra! Litt skummelt kjennes det samtidig. Jeg? Kjøre bil? Må nok ut og øvelseskjøre alene i morgen, strekke vingene og kjenne på denne friheten alle snakker om...

I dag er det også ni måneder siden lille Ru kom til verden. Mamms minste go'klump. Ni måneder gammel, sparker fra og drar seg frem på underarma gjør han, det går så det griner på parketten. Klatrer opp og står på knærne, hyler fordi han ikke klarer å gå ned igjen... han fikk sin første blåkul i panna i går da han skalla. Det blir garantert fler :).

Han har begynt å si mamma mer også nå, det er bare så herlig!

En annen gutt som er herlig om dagen, er storebroren. Aronsen min er sååå kosete og nussete, og sier stadig hvor glad han er i meg, Ru, pappa, besteforeldre og oldemor. Og tanter og onkler, og kanskje også Janne og Emma-Bethine, Morten og Chris-Sander. Han er i hvertfall glad i folk! Og folk er glade i han. Jeg var i foreldresamtale i barnehagen, og uten å skryte for mye *kremt kremt* sa de ansatte at Aron var en unge som var en fryd å ha i avdelingen. Han er utrolig morsom, bøllete iblant som de fleste smågutter, men han sier så utrolig mye rart og er så velsevoksen at de flirer seg i hjel av han. Hun ene som jobber der sa at i sine 25 år i barnehage har hun aldri møtt en gutt som har hatt en slik tidlig språkutvikling som Aron. Han prater og forstår så utrolig mye, og allerede som 1,5 åring kunne man jo føre samtaler med han! De er alle imponerte over han, og vi er selvsagt også det og stolte av store lille herlige go'gutten til mamma og pappa.
En liten TV-slave er han blitt også. Elsker "Små Einsteins" og "Supertrioen" og "Dora the explorer". Er heeeelt med, svarer og klapper og danser og står i, det er herlig å se. Dog tenker jeg iblant at vi snart må begrense det, men han er også veldig flink til å finne på andre ting selv også. Så det går seg nok til.

Nei, nå er det "flash forward" på TV. Skal se om jeg ikke kan få lagt inn noen bilder igjen snart!

Cherio!

søndag 15.11.09 helgens strabaser...

Helgen startet lørdag med begynnende feber på Aron, og vi stålsatte oss på svineinfluensa og høy feber i lange tider, men den gang ei. Tempen holdt seg på rundt 38 lørdag. Dog ble det adskillig varmere da Aron som er en ivirg kjøkkenhjelper la hånda på en plate mor akkurat hadde skrudd av.... Resultatet; en times hylgrin, men vi fikk kjølt godt ned og dro på legevakta. Når han kom ut og så at alt var hvitt og snøen hadde lagt seg, glemte han endelig vondtene og sluttet å gråte. :) Et kort legebesøk senere, var hånda bandasjert, og den store blemma som dekker hele øverste delen av håndleddet glemt. Et burgerking-besøk senere var ting enda bedre, og med paracet innabords var feberen også borte. Dog sov han et par timer både lørdag og i dag, så helt på topp er formen ikke. Vi får se hva som skjer. Det går svineinfluensa i barnehagen, vi får se om vi blir syke før vi rekker å få vaksina.

Rubens utvikling skyter også fart. De siste dagene drar han seg opp i knestående overalt, stålampa og trappegrinda er yndede klatrestativ... nesten like fristende som dobørsten... men i dag dro han seg faktisk opp i stående både hos meg og hos Ronny. Moro!!!

Dagens skryt...

Aron er begynt å forstå både telling og farger. I går hadde jeg to wasa-sandwicher i skapet. Jeg spurte om han ville ha en i matpakka. Ja takk sa han (høflig iblant også, til og med). Jeg tok ned den med brunost, men da kom det "neeeei, den grønne mamma. Med smøreost!"
Flinke gutten min!
I dag ved middagsbordet satt han og studerte gaffelen sin. Så sa han plutselig; "mamma, gaffelen min har fire pigger". Ja, det hadde den da jammen... Han overrasker stadig, den lille smartingen min!

Ut av dvalen..

på flere fronter. Bloggen har ligget brakk, men jeg skal prøve å skjerpe meg for eventuelle lesere. Vi er nå kommet godt inn i nye huset, og stortrives. Ungene sover godt på rommet sitt, og med rosenkvarts under senga dover jeg også godt nå. Hele netter for første gang på flere år, faktisk!



Selv om jeg lever i et lite mamma-vakum for tiden, skjer det nå litt allikevel i livet mitt. Jeg har begynt å jobbe igjen. Det er både slitsomt, men utrolig deilig. Godt å kjenne at man fortsatt kan jobben sin, deilig å kunne hjelpe barselkvinnene, sitte med kunnskap og erfaring som andre drar nytte av. Herlig med litt voksenkontakt, og litt andre impulser enn bare hjemmesulling. Tror det er godt for far og barn å få kjenne litt på travelhet med to små barn også, samt at det er bra for far og barn å få litt alenetid og være sammen på en annen måte enn når vi er sammen alle sammen. Rotete skrevet, men jeg tror guttene har godt av å være alene med mamma iblant, men også med pappa.



Førerkortet nærmer seg også... det er fortsatt litt skummelt, tanken på at jeg snart skal kjøre alene ut i vide verden. Med barn i bilen, med ansvaret. Jeg føler jo at jeg kan kjøre bil nå, men det er enda ting jeg er usikker på. Det kommer vel med tid og erfaring, vil jeg tro. Håper det i hvertfall! Enda holder jeg oppkjøringstimen hemmelig for alle andre enn Ronny, til venner og families fortvilelse hihi... Men det nærmer seg i hvertfall! Håper snøen venter med å komme til jeg har kjørt opp, men det ser skummelt ut med de siste dagers temperaturer, sludding og værprognoser...



Avslutter i dag med et bilde av smågutta. Når jeg vekker han vil han som regel sove litt til, raringen min, men han står nå opp ganske snart allikevel. Aron er veldig glad i å krype oppi senga til Ruben om morgenen, og som du ser av dette bildet er det også størstegutten som er mest glad i smokken....

Ruben er blitt åtte måneder...

og tida går så fort! Fire tenner har han fått, de to nede kom 28.08 og 14.09, så kom det en oppe til venstre 15.10 og halloween 31.10 kom andre oppe.

Åttemånederskontrollen var for første gang hos helsesøster i Solbergelva, og alt var strålende. Snålt da; åtte måneders kontroll og poden veide 8.880 gram.

Da vi var i Syden i starten av september fant han ut hvordan han skulle åle seg fremover. Det gikk saaaaaaaaaaakte da. Nå går det FORT fremover. Drar seg fremover på underarmene og sparker av med bena. De siste dagene har han kommet seg opp i krabbestilling, men ikke krabbet enda, men det kommer nok. Han er VELDIG ivrig etter å få komme opp. Om en av oss løfter han opp så han står storgliser han. Søndag 1. 11 dro han seg opp i knestående og prøvde også å rette ut bena og stå selv, men det var nok litt for glatt på gulvet. Og selv om han er sterk i armene og kroppen, manglet det nok fortsatt litt styrke og teknikk på å klare å rette opp kroppen. Men jeg mistenker at denne karen ikke kommer til å ligge noe etter i fysisk utvikling han eller. Strekker seg nok litt etter storebror også, vil gjerne opp og frem og etter han. Blir spennende å se når han får til krabbinga, når han reiser seg og når han går!

Språlutviklinga begynner å endre seg også. Jeg begynner å merke andre varianter av da-da-da-da... det er iblant noe som ligner mer på mææ-mææ-maa-mee (jeg håper jo på mamma, selvsagt), det kommer ba-ba-ba og iblant noe som ligner på "hei". Merker i hvertfall at han etteraper lyder mer. Spennende er det, og vi mimrer tilbake til glemte minner om Arons første ord. Det var jo mamma og pappa, og BALL selvsagt. Baboooo var ballong.