Dagens gullkorn, bokstavelig talt

Arons gullkorn for dagen;

Aron sitter og ser på gravemaskiner på youtube med pappa.
"Hva graver den?" sier Aron
"Kanskje den graver gull" sier Ronny
"JAAA, pappa! Potetgull!" kommer det fra poden på fanget.....

Gjett om mor klarte å holde seg fra å flire?

01.12.09 Julefreden senker seg????

Første desember, og lysene er kommet på plass på treet ute. Må komme meg på loftet og finne stakene som er gjemt der et sted også.... :S 24 ferdigpakkede gaver henger på pakkekalenderen, og spiderman-sjokoladekalenderen henger på kjøkkenet. Ute ligger snøen som falt for to dager siden, og det er fredlig og julestemningen faller på. Ute i hvertfall... Fredelig? Sa noen fredelig? Ruben er i hvertfall i full vigør, og Aron er tilbake til sitt sjarmerende røverunge-selv etter en uke hjemme med influensa, tamiflu, tilfriskning og full fart. Har vært en tøff uke, men nå ser det ut til at det går litt bedre, og foreløpig er resten av familien ikke smittet. Ruben hoster litt, men so far so good *bank i bordet*.
I helga var vi hos svigers, startet fredagen tidlig med å kjøre til Sarpsborg og treffe svoger Chris og Henriette og lille Ariel. Var en tur i badeland og alle storkoste seg!!! Er så herlig å se ungene i vannet. Aron er den lille fisken han var i Syden og Ruben plasker villt og koser seg, hadde jeg sluppet han er jeg sikker på han hadde svømt han også.
Løprdag var vi på Nordbysenteret og tok storhandelen. Nå ligger 11 porsjoner karbonadedeig i fryseren, sammen med fire middager ferdigstekte karbonader jeg har laget av deig, 2 kg hamburgere, en halvestek, en oksestek, en ytrefilet av svin og fem poser grytekjøtt av to svinesteker jeg skar opp. Pommesfrites, kyllingvinger, fire kilo gulost og div kilo smågodt fulgte også med, så nå har vi vel spart en del av middagsbudsjettet fremover. Godt vi fikk fryser i innflyttingsgave fra mamma og pappa!!!

Ruben er i full fart også om dagen, krabber ikke enda, men kryper fortsatt fremover på underarmene. Dog er han blitt en racer til å reise seg. Lekekista, sengekanter, skuffer, sofaen, bordben og vanlige ben... det meste han får tak i, drar han seg opp. Noen knall og fall blir det, men iblant klarer han å komme seg ned igjen selv også. De fleste gangen blir han allikevel stående til han blir sliten, skjelver i bena og hyyyler til vi kommer og hjelper han ned. Travelt, men morsomt om dagen.

Skal legge inn noen nye bilder snart igjen *skjerpe meg*

19.11.09 En livsendrende dag?

I dag har jeg kjørt opp og bestått førerprøven!!! Noen feil ble det, men en snill sensor så helthetlig på det og ga meg førerkort! Hurra! Litt skummelt kjennes det samtidig. Jeg? Kjøre bil? Må nok ut og øvelseskjøre alene i morgen, strekke vingene og kjenne på denne friheten alle snakker om...

I dag er det også ni måneder siden lille Ru kom til verden. Mamms minste go'klump. Ni måneder gammel, sparker fra og drar seg frem på underarma gjør han, det går så det griner på parketten. Klatrer opp og står på knærne, hyler fordi han ikke klarer å gå ned igjen... han fikk sin første blåkul i panna i går da han skalla. Det blir garantert fler :).

Han har begynt å si mamma mer også nå, det er bare så herlig!

En annen gutt som er herlig om dagen, er storebroren. Aronsen min er sååå kosete og nussete, og sier stadig hvor glad han er i meg, Ru, pappa, besteforeldre og oldemor. Og tanter og onkler, og kanskje også Janne og Emma-Bethine, Morten og Chris-Sander. Han er i hvertfall glad i folk! Og folk er glade i han. Jeg var i foreldresamtale i barnehagen, og uten å skryte for mye *kremt kremt* sa de ansatte at Aron var en unge som var en fryd å ha i avdelingen. Han er utrolig morsom, bøllete iblant som de fleste smågutter, men han sier så utrolig mye rart og er så velsevoksen at de flirer seg i hjel av han. Hun ene som jobber der sa at i sine 25 år i barnehage har hun aldri møtt en gutt som har hatt en slik tidlig språkutvikling som Aron. Han prater og forstår så utrolig mye, og allerede som 1,5 åring kunne man jo føre samtaler med han! De er alle imponerte over han, og vi er selvsagt også det og stolte av store lille herlige go'gutten til mamma og pappa.
En liten TV-slave er han blitt også. Elsker "Små Einsteins" og "Supertrioen" og "Dora the explorer". Er heeeelt med, svarer og klapper og danser og står i, det er herlig å se. Dog tenker jeg iblant at vi snart må begrense det, men han er også veldig flink til å finne på andre ting selv også. Så det går seg nok til.

Nei, nå er det "flash forward" på TV. Skal se om jeg ikke kan få lagt inn noen bilder igjen snart!

Cherio!

søndag 15.11.09 helgens strabaser...

Helgen startet lørdag med begynnende feber på Aron, og vi stålsatte oss på svineinfluensa og høy feber i lange tider, men den gang ei. Tempen holdt seg på rundt 38 lørdag. Dog ble det adskillig varmere da Aron som er en ivirg kjøkkenhjelper la hånda på en plate mor akkurat hadde skrudd av.... Resultatet; en times hylgrin, men vi fikk kjølt godt ned og dro på legevakta. Når han kom ut og så at alt var hvitt og snøen hadde lagt seg, glemte han endelig vondtene og sluttet å gråte. :) Et kort legebesøk senere, var hånda bandasjert, og den store blemma som dekker hele øverste delen av håndleddet glemt. Et burgerking-besøk senere var ting enda bedre, og med paracet innabords var feberen også borte. Dog sov han et par timer både lørdag og i dag, så helt på topp er formen ikke. Vi får se hva som skjer. Det går svineinfluensa i barnehagen, vi får se om vi blir syke før vi rekker å få vaksina.

Rubens utvikling skyter også fart. De siste dagene drar han seg opp i knestående overalt, stålampa og trappegrinda er yndede klatrestativ... nesten like fristende som dobørsten... men i dag dro han seg faktisk opp i stående både hos meg og hos Ronny. Moro!!!

Dagens skryt...

Aron er begynt å forstå både telling og farger. I går hadde jeg to wasa-sandwicher i skapet. Jeg spurte om han ville ha en i matpakka. Ja takk sa han (høflig iblant også, til og med). Jeg tok ned den med brunost, men da kom det "neeeei, den grønne mamma. Med smøreost!"
Flinke gutten min!
I dag ved middagsbordet satt han og studerte gaffelen sin. Så sa han plutselig; "mamma, gaffelen min har fire pigger". Ja, det hadde den da jammen... Han overrasker stadig, den lille smartingen min!

Ut av dvalen..

på flere fronter. Bloggen har ligget brakk, men jeg skal prøve å skjerpe meg for eventuelle lesere. Vi er nå kommet godt inn i nye huset, og stortrives. Ungene sover godt på rommet sitt, og med rosenkvarts under senga dover jeg også godt nå. Hele netter for første gang på flere år, faktisk!



Selv om jeg lever i et lite mamma-vakum for tiden, skjer det nå litt allikevel i livet mitt. Jeg har begynt å jobbe igjen. Det er både slitsomt, men utrolig deilig. Godt å kjenne at man fortsatt kan jobben sin, deilig å kunne hjelpe barselkvinnene, sitte med kunnskap og erfaring som andre drar nytte av. Herlig med litt voksenkontakt, og litt andre impulser enn bare hjemmesulling. Tror det er godt for far og barn å få kjenne litt på travelhet med to små barn også, samt at det er bra for far og barn å få litt alenetid og være sammen på en annen måte enn når vi er sammen alle sammen. Rotete skrevet, men jeg tror guttene har godt av å være alene med mamma iblant, men også med pappa.



Førerkortet nærmer seg også... det er fortsatt litt skummelt, tanken på at jeg snart skal kjøre alene ut i vide verden. Med barn i bilen, med ansvaret. Jeg føler jo at jeg kan kjøre bil nå, men det er enda ting jeg er usikker på. Det kommer vel med tid og erfaring, vil jeg tro. Håper det i hvertfall! Enda holder jeg oppkjøringstimen hemmelig for alle andre enn Ronny, til venner og families fortvilelse hihi... Men det nærmer seg i hvertfall! Håper snøen venter med å komme til jeg har kjørt opp, men det ser skummelt ut med de siste dagers temperaturer, sludding og værprognoser...



Avslutter i dag med et bilde av smågutta. Når jeg vekker han vil han som regel sove litt til, raringen min, men han står nå opp ganske snart allikevel. Aron er veldig glad i å krype oppi senga til Ruben om morgenen, og som du ser av dette bildet er det også størstegutten som er mest glad i smokken....

Ruben er blitt åtte måneder...

og tida går så fort! Fire tenner har han fått, de to nede kom 28.08 og 14.09, så kom det en oppe til venstre 15.10 og halloween 31.10 kom andre oppe.

Åttemånederskontrollen var for første gang hos helsesøster i Solbergelva, og alt var strålende. Snålt da; åtte måneders kontroll og poden veide 8.880 gram.

Da vi var i Syden i starten av september fant han ut hvordan han skulle åle seg fremover. Det gikk saaaaaaaaaaakte da. Nå går det FORT fremover. Drar seg fremover på underarmene og sparker av med bena. De siste dagene har han kommet seg opp i krabbestilling, men ikke krabbet enda, men det kommer nok. Han er VELDIG ivrig etter å få komme opp. Om en av oss løfter han opp så han står storgliser han. Søndag 1. 11 dro han seg opp i knestående og prøvde også å rette ut bena og stå selv, men det var nok litt for glatt på gulvet. Og selv om han er sterk i armene og kroppen, manglet det nok fortsatt litt styrke og teknikk på å klare å rette opp kroppen. Men jeg mistenker at denne karen ikke kommer til å ligge noe etter i fysisk utvikling han eller. Strekker seg nok litt etter storebror også, vil gjerne opp og frem og etter han. Blir spennende å se når han får til krabbinga, når han reiser seg og når han går!

Språlutviklinga begynner å endre seg også. Jeg begynner å merke andre varianter av da-da-da-da... det er iblant noe som ligner mer på mææ-mææ-maa-mee (jeg håper jo på mamma, selvsagt), det kommer ba-ba-ba og iblant noe som ligner på "hei". Merker i hvertfall at han etteraper lyder mer. Spennende er det, og vi mimrer tilbake til glemte minner om Arons første ord. Det var jo mamma og pappa, og BALL selvsagt. Baboooo var ballong.

24.09.09 Snart i mål....

Flytting tar på! Om ikke alle eskene er pakka ut av, så står de i hvertfall pent og pyntelig i boden og ikke i gangen! Vi begynner å komme i orden nå, og til helga skal det vaskes ut og leveres nøkler i gamlehuset. Det skal bli VELDIG deilig å bli ferdig med alt nå.
Forrige helg flytta vi ut av åremålshytta vår i Numedal. Det var vemodig, men vi måtte innse at det var ikke lenger plass til en familie på to store, to små og fire besteforeldre med bare ett soverom. Vi har hatt mange fine turer dit og storkost oss alle sammen der, men Aron har virkelig kost seg der. Fritt og fint, kunne gått ut og inn og leke fritt i skogen som han ville.... Men, det kommer fler hytter. Dog tar vi nok en liten "pause" til over vinteren, og begynner jakten igjen på vårparten.
Rubens andre tann har også dukket frem siden sist blogginnlegg. Den ble oppdaget av legen på seksmånederskontrollen forrige tirsdag (den femtende). Både helsesøster og lege synes han var virkelig langt fremme, med tanke på at han var seks uker prematur. Ruller rundt, dra seg fremover, to tenner og vekt og lengde; 8375g og 70,5 cm. Helt på gjennomsnittet på lengden og ørlite under for vekta. Han har virkelig nå tatt igjen sine jevngamle som var føst til termin, og det er moro!

I dag har jeg hatt Eli og Arna med sine små på lunsjbesøk. De er kolleger og venninner av meg med barn på samme alder. Veldig koselig har det vært, lenge siden jeg har vært noe sosial nå... det har jo vært så travelt siste måneden og vel så det! Men nå håper vi det snart går seg litt mer tilbake til gamle gode tralten. Vi er jo vanemennesker og liker når ting er ved det vanlige, ikke sant?

Noe som faktisk er uvanlig og som allikevel krever kryss i taket og stormende jubel er at vi nå har hatt TRE hele netter uten barn på soverommet! Vi roper et stort hurra for at Aron nå har sovet tre netter i egen seng. Det er sååå deilig!!! Javisst kommer det tilbakesteg, men det er virkelig et stort skritt fremover fra hvordan ting var i sommer! Deilig for alle parter er det med mest mulig ro om natta.

13.09.09 Sunday, sunday people

I helga har vi hatt bare ett barn, en baby. Storegutten vår var med bestemor og bestefar på hytta og plukka tyttebær, mens vi fikk shoppa og flytta litt. Jaggu er det enda litt igjen da, ting tar jo tiiiiiiiid. Selv med bare ett barn.

Begynner allikevel å komme litt i orden her hjemme. Kjøkkenskapene begynner å fylles opp, lamper er handlet og hangt opp i taket de fleste steder, og vi har handla spisestue og gulvtepper, samt nytt bilde til veggen over sofaen. Mange småting som gjenstår, men det kommer seg. Må nok "bo oss til" litt før vi finner ut hvordan vi vil ha det meste, men det hjelper i hvertfall på at jeg og Ronny er enige om hvordan ting skal være og hvordan vi vil innrede. Her er bilde av spisestua vi har kjøpt. Den passet perfekt inn i stua og med de andre møblene!

Fredagen stod jeg på teorien også, første forsøk!!! Satt et par dager før og øvde på prøver på nettet, og fredag gikk jeg opp og stod med glans! Hurra!!! I morgen er det landeveiskjøring, og så håper vi at det blir oppkjøring snart... dvs, det er ti ukers ventetid..... Ja ja, jeg MÅ ha lappen før jul, men så langt skal jeg klare å holde ut.

I kveld må jeg også skyrte litt av Aron. Riktignok var han utslitt etter hyttetur og besøk her av mormor, tante og kusine + fetter i kveld, men han som ikke har sovet i egen seng eller på eget rom på et par måneder og tulla og protestert høylytt enda et par måneder tidligere gikk uten protester og la seg i egen seng på eget rom! OG han sovna på ti minutter!!! Ok, så lå jeg ved siden hans til han sovnet, og jeg hadde forberedt han masse og understreket at Ruben også ligger der osv osv, men jeg hadde ikke forestilt meg at det hadde gått så lett. Om han kommer inn til oss i løpet av natta får være en ting, men det er et STORT skritt fremover for oss om vi klarer å få han til igjen å legge seg på eget rom. Jeg forventer litt problemer de neste kveldene, men nå SKAL vi klare det, det SKAL gjennomføres. Til alles beste! Kryss fingrene!

08.09.09 Mi casa es mi casa!

Så har vi vært hjemme fra ferie et par-tre dager allerede. Usj så kaldt det var her. Ferien var så bra som overhodet mulig på alle måter, og vi gleder oss til vi får muligheten igjen. Flyturen hjem gikk greit. Litt slitne overtrøtte unger, kombinert med stressa foreldre, men det ordna seg da til slutt. Trøtte var vi søndag, da ingen var i seng før kl to... Søndag var vi også en tur og kikka på lille prinsessa til Chris og Henriette, før vi dro hjemover til Drammen og flyttekaoset.
I går mandag kom Chris og vi heiv oss rundt, tok med oss det vi kunne få plass til av "store ting" og jaggu har vi ikke sovet første natta i nyhuset! For lesere som ikke "kjenner" oss så godt; nå må dere ikke tro vi er en gjeng med raringer, men de som står oss nære vet at vi har opplevd vår del av overnaturlige ting og ubehageligheter i tidligere boliger. Jeg må bare si at atmosfæren i dette huset er foreløpig kun rolig og behagelig på alle måter. Begge barna og begge foreldre sov hele natta gjennom, Ruben sov helt til ti over sju!

Nå er det bare å bo seg til og pakke ut i flyttekaoset, samt hente resten av tingene i Drammen. Foreløpig har jeg for eksempel ikke noe krydder i huset, ingen tørrvarer og veldig lite klær... men det ordner seg nok! Vi har i hvertfall fått fikset det viktigste; internett! :D

30.08.09 Varmt men ikke febervarmt!

I går kveld var Aron dårlig. Ordentlig dårlig med HØY feber og nedsatt allmenntilstand. Kasta opp for første gang i sitt liv til og med, og det var fælt det. Vi stålsatte oss for en ille natt, fant frem informasjon om sykehus/legevakt i nærheten samt sjekket opp reiseforsikringen. Heldigvis ble det ikke så ille. Jeg trodde han spydde opp ibuxen, men noe holdt han visst nede, for en halvtime senere kom han seg betraktelig. Munnen rant over av skravling og en overtrøtt og småsjuk unge satt halv tolv og gomla is. Natten forløp bedre enn forventet, mor var oppe hver time og sjekket prinsen som sov mellom oss i dobbeltsenga. Han var ikke så varm som fryktet og jeg kunne drøye neste dose paracet fra kl 02 til 05. Da fikk jeg den i han uten at han våknet... dog våknet han en halvtime etter når den virket... "jeg er varm, mamma, jeg vil ha vann" og så sovna han igjen. Han var slapp og varm på formiddagen og sov halvannen time på sofaen også, men så kvikna han til og i ettermiddag har vi bada og han har vært i slaget igjen. Ingen feber i kveld før sengetid, bare litt dårlig matlyst og trøtt. Deilig at han ikke ble dårligere da, bank i bordet!!!

29.08.09 En varm badeengel..

Da Aron plutselig sov halvannen time i ettermiddag, ringte mors varselbjeller. Og ganske riktig, største engelen har fått feber. Ja ja... godt vi har med paracet og ibux, det finnes is i fryseren og avkjølende bad er lett tilgjengelig. Som barn flest takler han feber bedre enn voksne, og litt ibux senere var han igjen villmann i bassenget. Her er en smakebit på hvor flink lille to-åringen vår er blitt i vannet. Vi har vært her en uke nå, og Aron som for kort tid siden ikke ville bade.... vel, jeg sier bare "se her nå"! Mamma og pappa er så stolte, vettu!!!

Sjekk bestefar drukner nesten :)

Ingen ting å si på svømminga her! Vi har kjøpt badering også, men den trengte han visst ikke (mente han også selv). Er det rart mor er stolt av lille fisken sin?

28.08.09 Tannebiss-fredag!

Snart vært her på (i?) La Mata en uke allerede! Går alt for fort! Kan ikke annet enn le av min egen bleikhet heller. Heldigvis ser det ut til at begge guttene har arvet Ronnys gyldne hud. Aron har blitt så brun og fin, og til og med Ruben har fått farge, spesielt på bena som nok stikker litt ut i sola i vogna :) Hans ben er faktisk brunere enn mine. Slå den, om du kan!

I dag tok vi bussen inn til Torrevieja, men ga ganske raskt opp markedet pga varmen.... Har vært en ganske begivenhetsrik dag allikevel.

Pappas lommebok ble stjålet, Aron hopper og svømmer mer og mer i bassenget fullstendig uredd, Ruben har fått sin første tann, og vi har funnet kabelen til kameraet!!! Nå gjelder det vel bare å huske og bruke kamera da... Her er i hvertfall et par små smakebiter. Samt et bilde av nyeste tannebissen i huset, nede til venstre kom den! Kan du se den?
Det klør i munnen, mamma!

Her er tanna brutt gjennom, og synderen som forårsaket uhyre høy hyling siste to kvelder er avslørt! Høyre tanna er nesten ute den også, mon tro om den også kommer før vi er hjemme igjen?


Gutta koser seg

Første dagen, Ruben og pappa (og fotografen mamma) er våkne før sola, og vi ser på soloppgangen fra balkongen.På takterrassen en ettermiddag. Ruben sover i skyggen. Det er 180 graders havutsikt og 40 graders varme i sola.... Strandpromenaden kan skimtes bak øverste delen av rekkverket.

26.08.09 Gratulerer Chris og Henriette!

I går kom endelig berta til Chris og Henriette. Deler av spådommen falt i grus, det ble ikke igangsettelse... vet ikke helt detaljene enda, men det ble keisesnitt. Uansett, ei stor lita jente på 3950 kom til verden i går kveld. Gratulerer!

I dag var det en stille morgen her i La Mata. Ruben sov natta gjennom, og morgenen kom kvart over seks. Lykkelig og morgenpigg stod han opp sammen med en ikke fullt så lykkelig og morgenpigg mamma, men vi koste oss i en stille leilighet et par timer før de andre stod opp. Soloppgangen var litt minde spektakulær i dag, litt disig og overskyet som forventet, men vi får se om det meldte regnet fordamer før det treffer oss. Allerede 28 grader kl åtte.

I går var det også litt disig, men deilig allikevel. Vi tilbrakte mange deilige timer på stranda, Aron gravde nesten til Kina, bada som en gal og sprang rundt i bølgene og koste seg. Herved er det erklært at alle har fått skille, også Ruben selv om han ligger i skyggen!

Aron blir tryggere og tryggere i vannet, i går var han også trygg i havet sammen med mamma og pappa. Svømte, hoppa, tulla og kosa seg. Det er virkelig en stor fryd å se den skjønne lille gutten vår når han springer rundt og leker seg gjennom livet. En lykkelig pjokk som prater og ler og sjarmerer alle. Min lille familie er komplett og jeg elsker å se på alle guttene mine kose seg sammen. Jeg er i sannhet heldig.

Dog er jeg ikke mine lesere så heldige.... Ronny tok med feil ledning, så noe bildeoverføring blir det ei før vi kommer hjem igjen. :)

23.08.09 Nei, så kaldt det er...

Forrige uke fløy av sted... I dag søndag, kan jeg se tilbake. Sitter på en veranda på en topp(en) leilighet litt utenfor Torrevieja og taster på pc'en litt før jeg skal finne senga. Men først tilbake til uken som har gått...

Mandag; Lånet sluttføres, papirer undertegnes, alt gjøres klart for huskjøpet. På ettermiddagen; kjøretime som nevnt.
Tirsdagen forholdt seg relativt rolig.
Onsdag; overtakelsen av huset kom tidligere enn antatt, og onsdag kveld fikk vi nøkler til vårt nye hus! Hurra! Deilig med eget. Litt å flikke på, men mest småting. Egentlig kan vi flytte rett inn, og det vil bli deilig.
Torsdag; pakkestyr til både hus og ferie, handling av siste småting vi trenger. Og en liten tur opp i huset vårt. Fortsatt like fint.
Fredag; oj oj, fredag... en uke siden Henriettes termin. Jeg tipper det ikke blir fødsel før hun settes i gang på grunn av overtid. Av en eller annen merkelig grunn har jeg hatt det på følelsen lenge. At hun vil bli satt i gang pga overtid, samt at det ender med snitt... Nå ser det ut til at første del slår til, håper for deres del at ikke andre gjør det. Glattkjøring stod på tapeten. Rakk aldri grue meg, alt for mye å tenke på. Var jo heller ikke noe å grue seg til, var bare moro! Jeg kjørte i følge læreren min prikkfritt ned, på banen og opp igjen. Nå må jeg bare få kjappa meg og tatt teorien (og bestå), og så meldes jeg til oppkjøring.... bare så synd det faktisk er 10 (!) ukers ventetid på oppkjøringa.
Lørdag; reisedag. Stress, mas, grøss og gru. Alt gikk allikevel over all forventning. Både resterende pakking, kjøring til Rygge, innkvartering på flyet, og selve flyturen. Aron sovnet kort etter avgang, sov en drøy time og var faktisk utrolig flink resten av turen. Alle de små lekene jeg hadde pakket inn og hadde med til avledning var bra å ha, men sånn i det store og hele gikk flyturen over all forventing for de fire store og de to små. På flyplassen i Allicante var det en deeeel varmt, vi var slitne, men ble hentet av to biler med "privatsjåfør" og kjørt til døra. Perfekt!
Leiligheten var også perfekt. Romslig og fin med alle faciliteter.
Søndag, altså i dag. Endelig kommer vi til i dag... dette ble et langt blogginnlegg.. har du orket å lese helt hit altså? Flink du er!
Søndag; barn og voksne var alle oppe drøyt kl sju. Bevitnet en fantastisk soloppgang fra vår flotte balkong med 180 graders havutsikt, spiste frokost kl åtte i 30 grader varmt allerede, deretter litt nødvendig mathandling før det var tid for stranda. Herrrrlig. Tempen midt på dagen bikka nok førti, men hyppig bading samt en liten bris hjalp. Alle har bada, både i sjø og basseng. Livet er bare deilig. Måtte de neste dagene av ferien fortsette i samme duren, da kommer vi hjem brune og fine med batteriene ladet til flytting....

Skal se om jeg får lagt inn noen fine bilder, så dere alle kan misunne oss.

Adios!

18.08.09 Gårsdagens kjøretime...

Jau da, da var det på tide å komme seg bak rattet igjen. Kjørelæreren min har hatt fire uker ferie (meningsløst, det har jo regna hele tida...), så dermed har det blitt lite kjøring på meg. Et par små øvelsesturer har det blitt, men det er ikke det samme som å kjøre med læreren gitt.

Jeg startet akkurat slik jeg alltid har gjort. Jeg blir skiitnervøs når jeg setter meg inn i bilen med han, og i starten av timen kveler jeg motoren. Gang på gang. Når skal jeg lære meg å puste ut og ikke stresse? Jeg vet så inderlig godt at jeg må gi mer gass og holde clutchen rolig når bilen settes i bevegelse. Jeg VET det. Allikevel blir jeg stressa og slipper den opp alt for fort. Er det mulig? Fikk mange muligheter til å ta meg inn i hvert fall. Det var rushtrafikk og bilulykke, så da fikk jeg også øvd på krypkjøring første del av timen.

Så kom det jeg hadde gruet meg litt for... den store stygge MOTORVEGEN! Iiiiik. Spørsmålet er vel ikke om jeg er klar for motorvegen, men om motorvegen er klar for meg?
Har så vidt karret meg opp i full fart i åtti-sone et par ganger, så det var litt skummelt å skulle gire ned og tråkke til. Men nå følte jeg meg plutselig helt trygg, både på læreren og situasjonen. Læreren min Lars hadde på forhånd gått litt gjennom i teorien. Gire i tredje når vi kommer inn i akselerasjonsfeltet, trampe gassen i bånn til jeg har full fart og tilpasset trafikken, og så skli pent og forsiktig inn. Jaaaaa da. Hørtes skummelt ut, men det gikk faktisk kjempebra! Jeg trampa til og Vuuuuuuusj... 110 faktisk! Oj da, litt fort, men det gikk jo bra og det føltes jammen ikke så fort når vegen er bred og fin, og man ikke trenger være bekymret for veier inn osv. Nok å passe på, ja visst, men allikevel på ingen måte skummelt. Vi kjørte av og på, og til og med forbi et par sinker! Mon tro om de synes det var flaut å bli forbikjørt av en skolebil. Hihi! Nå er det glattkjøring på fredag, da blir det litt vanlig kjøretrening (også på motorveg) da også, jeg kjører jo selv ned til glattkjøringsbanen i Hof. Da skal jeg IKKE kvele motoren en eneste forbanna gang! Så er det to ukers spaniaferie, og landeveiskjøring når jeg kommer tilbake.... Det næææærmer seg at jeg er ferdig med opplæringa. Lars er veldig fornøyd, begynner å pirke mer på småting nå som grovteknikken er god. Og det lover jo godt, synes jeg. Nå MÅ jeg bare få ut fingeren og fått tatt teorien så fort som overhode mulig etter jeg kommer hjem fra Syden. Det er visst to måneders venting på oppkjøring, så her er det bare å få hivd seg rundt.... Jeg VIL ha lappen før jul!

17.08.09 Kjære bloggleser

Jeg beklager dypt og inderlig at bloggen har ligget brakk i nesten en måned. Det har vært så travle dager at bloggen har lidd...

Travelhet 1: Aron har slitt med søvn. Vi har i perioder brukt opp til to timer på legging, og i tillegg vært oppe fra ca 3-5 tre av fem netter. Utslitte, med andre ord. Nå har vi til slutt svelget en kjempestor kamel på tvers, og lar han få sovne i vår seng, hvorpå han løftes ned på en madrass ved siden av vår seng når vi legger oss om kvelden. Han kommer opp i vår seng igjen en gang i løpet av natta, men i motsetning til tidligere kryper han nå så umerkelig som mulig opp i senga og legger seg til å sove. Tidligere har vi hverken kunne lagt oss sammen med han for å få han til å sove, ei heller har han kunnet sove i vår seng, knapt nok roet seg i det hele tatt. Nå er alt snudd på hodet, men det får vi forsøke å endre på når alt som skjer om dagen er roet seg, og vi får mer overskudd. Nå er første prioritet å få mest mulig søvn til både store og små.

Travelhet 2: Brått gikk lån og alt i orden. Vi bestemte oss for å kikke, var på første visning søndag for litt over en uke siden, falt pladask, ga bud, fikk huset, fredag var det kontraktsmøte, i dag har vi ordnet alt i banken og vi overtar huset torsdag. For et maraton, men vi er HUSEIERE!!! Vi har kjøpt oss et rekkehus på Stenseth, 120 kvadrat, pent oppussa, fine uteplasser, tre soverom... alt det vi har ønsket oss. HURRA!

Travelhet 3; kan vel knapt kalels travelhelt, men vi har kost oss på hytta nesten hver helg. Plukka masse bær og hatt hyggelig samvær.

Travelhet 4; etter å ha overtatt huset torsdag eller fredag, har jeg glattkjøring fredag og så drar vi to uker til Spania lørdag. Guuuuuuud, det blir deilig.....

20.07.09

I går ble lille gullegutten min fem måneder. Tenk som tiden har flydd... hvor blir dagene av? Tenk at det er mer enn fem måneder siden jeg lå på sofaen og så på Dora the Explorer med Aron og POFF der gikk vannet. Alle tanker og følelser som raste gjennom kroppen da. 34 uker, hvordan skal det gå? Det har i hvertfall gått over all foreventning! Livet som mamma til to små er slitsomt og søvnløst, men det er også fullt av kjærlighet, undring over livet og gleden ved de små tingene.

I dag var vi hele familien hos politiets passkontor. En sjelden opplevelse.... To trøtte survete unger, to litt småstressa foreldre. Ta bilder i boksen gikk over ALL forventning, heldigvis, men til tross for at vi var der fem minutter før åpningstiden, var vi ikke ute derfra før etter 50 minutter. Ja ja, nå er det to år til neste gang for barnas skyld, ti år for de voksne.

Aron er forferdelig klengete og mammadalt om dagen. Om det er en forsinket reaksjon på lillebror, eller om det er alderen, vites ei.. spiller egentlig ingen rolle. Er både slitsomt og koselig. Det går seg vel til. Ronny er i hvertfall veldig flink til å ta han, så det ikke blir bare mamma hele tida.

Leggingen ser ut til å gå seg til igjen *bank bank BANK i bordet*. Han gråter fortsatt ved leggetid og prøver å få meg til å sitte ved senga, synge mere osv osv osv, men i dag hadde han nektet å sove på dagtid i barnehagen... resultat; for første gang i sitt liv etter han var liten baby sovn han på sofaen, mens han så på barne TV sammen med Ronny. Satt i armkroken hans, og plutselig var det bare stille. :) Jeg bar han ned, tok av shortsen, lot tannpuss og ansiktsvask være, skifta bleie og putta han i seng.
Utrolig merkelig, og ufattelig deilig for en gangs skyld at BEGGE barna var i seng og sov søtt før halv sju. Nå håper jeg bare at de sover godt natta gjennom. Aron har i hvertfall ikke vært våken og ropt på oss på tre netter nå. Fremgang!

18.07.09 Laurdag

Etter storegullet kom hjem har dagene vært litt slitsomme, ikke orket skrive så mye. Kort sagt har Arons søvnproblemer vært ganske fremtredende. Vi er ikke vant til at hn tuller ved leggetid og om natta, og har vært dauslitne av hele bøtteballetten.
Men nå har vi satt foten ned og kjører Ferbers på tredje kvelden. Og han sovner på tjue minutter. Om han våkner midt på natta, sier det seg selv at man ikke kan la han stå og skrike eller gå ut og inn over lang tid (vi prøvde i mer enn to timer natt til torsdag og endte med at mor sovna i 1.60-seng for at poden skulle være trygg). Natt til fredag våknet Aron igjen og var urolig, det endte da etter en time med mor at Ruben skulle ha mat og da måtte Ronny inn og legge seg på rommet hans. Jeg vekket Ronny tre timer etter når han skulle på jobb, da sov far og sønn så søtt i hver sin barneseng...
Natt til i dag husket vi å la lyset stå på i gangen, og jeg tror kanskje det var det som var utslagsgivende når jeg hørte han våknet og ropte forsiktig på meg bare en gang før han sovnet igjen og sov til 08.15! Deilig.

I dag har han ikke sovet særlig på formiddagen som vanlig, var ikke trøtt rett og slett. Vår planlagte kantarell-debuttur for året ble avlyst pga pøseregn, men bestefar og mormor var allikevel på besøk og storegull og lillegull koste seg massevis. Pga regnet ble mormor hjemme med Ruben, mens jeg, pappa og Aron kjørte en tur ut til Eiker Gårdsysteri. Aron sovna endelig i bilen, og sov 40 minutter mens vi tok litt sightseeing på Steinberg og ut til Hokksund.
Det var ganske spennende med de store kuene, men de søte små kaninene var nok litt tryggere å klappe forsiktig, ja. :)

Grilla nyyyydelig grillspyd og hatt jordbær og bringebær til dessert, jeg er sprekkmett enda....

Legging gikk ganske greit. Vi drøya til kvart på åtte, dvs han fikk lov å være lenger oppe for en gangs skyld, når han nå sov så sent på ettermiddagen i bilen (våknet kl fire). Sovna på ti minutter i kveld, og vi krysser fingre og tær for at han sover natta gjennom nå også. Han prøver seg litt men ikke mye om kvelden. "Mamma sitte her, synge mer" osv osv, men han merker nok at jeg har bestemt meg at jeg ikke finner meg i noe tull og at skrikingen ikke fører frem. Vi får se hvordan det går, jeg håper det snart går over helt.

Må også nevne at jeg i går var på premierefilm på kino, på Harry Potter, sammen med Janne og Marte. Det var kjempekoselig! Deilig å være litt ute med jentene, deilig med tre timer fri fra alt annet av tanker og forpliktelser. Og kom hjem til et rent og ryddig hus med to sovende barn. Snille mannen min som hadde tatt huset.

Store lille Ruben har det bra om dagen også! I dag har han fylt bleia ikke mindre enn to ganger... rett før var han ikke så smørblid, men såååå kom det sedvanlige humøret. Smiler så øra omtrent detter av når vi herjer og tuller med han. Han utvikles sååå fint, men er nok litt lat enda. Dratt rumpa i været et par ganger i mageleie da, men ikke noe mer. Snudd seg to ganger mage-rygg, men viser ingen større interesse for tær eller snuing. Fingre derimot... herregud som han gnager og smatter på dem. Helt panisk iblant. Begynner nok å klø i gommene, men merker ikke noe til antydning til tenner enda. Antydning til stemmeprakt er det i hvertfall. Han hyyyyler ut når han er blid, tester stemmen. Er en go'gutt.

Det er både merkelig og herlig å se guttene mine. Jeg ser flest ulikheter hos dem, men selvsagt også likheter. De har den samme formen på øynene, men haken er vidt forskjellig på dem. Ruben har mer utstående ører og en helt annen munn. Hendene og føttene er store, som Arons.

Selv om livet som småbarnsmamma er stridt, slitsomt og man er evig trøtt, er det også veldig mye glede og kos og undring.

14.07.09 Stille i fjøset....

I dag er det tirsdag, og lørdag formiddag reiste vi til svigers i Rygge. Kosa oss hele dagen, litt shopping med svigermor, grilling og max manus i dvd-spilleren på kvelden. Søndagen dro vi på harry-handling med begge ungene og svigermor, og kom hjem med massevis av god mat. Ungene var snille, været bra og vi hadde en fin helg. Når vi reiste hjem, ble Aron igjen hos bestemor og bestefar som har ferie. Der har han vært siden, og det er så stille her hjemme med bare ett barn.... Deilig, men stille.
Tullingen som Aron har gjort her ved sengetid, er som blåst for sola hos bestemor. Visst viser han trass og vilje, men legger seg fint og sovner raskt. Dermed er vel konklusjonen klar; det er ikke snakk om å være redd, tørst, varm eller noe som helst annet enn testing av grenser. Vi får bare være harde og legge inn en konsekvent linje. Så får vi håpe det går snart over. Er slitsomt med laaaaangdryge legginger hver kveld, både for store og små.
I morgen ettermiddag kommer svigers hjem med størstepoden vår. Blir godt å se igjen storegullet mitt! Er neeesten litt fornærma over at mammadalten ikke en eneste gang har spurt etter oss (i følge svigermor)!

I går var det kjøretime igjen. Synes det gikk ganske fint. Vi kjørte bykjøring, trena på filskifte, lyskryss osv. Vet ikke hvor mange ganger vi var gjennom maxikrysset, men det var ikke få. Om jeg bare kunne slutte å kvele denne forbanna motoren nå så!!! Neste gang er ikke før om tre uker. Læreren min skal ha ferie. Er litt uhørt synes jeg, ta seg ferie sånn midt i opplæringa mi!

I kveld har jeg også vært bak rattet, men bak rattet på v70'n. Janne kom en tur, og jeg skulle endelig over terskelen å øvelseskjøre her hjemme. Vi startet på et industriområde på Gulskogen med litt start/stopp og rygging, før jeg dro ut i den store vide verden. Tut og kjør! Det gikk kjempefint. Gjennom 60-soner, 80, 40 og 50. Over Ytterkollen (heter det ikke det?), ut til Mjøndalen, gjennom div rundkjøringer, ut til Hokksund, tilbake gjennom Krokstad, opp til Årbogen for en liten pause, ned over Stenseth, gjennom Solbergelva og hjem langs Rosenkrantzgata. Massevis av lyskryss og stopper og div, men jeg kvalte ikke motoren en eneste gang nå da! Og Janne var rolig og flink å kjøre med. Nå håper jeg bare vi får til mer øvelseskjøring, både med Ronny og Janne, og andre som måtte melde seg!!!

Kanskje jeg skulle få ut fingeren å lese litt teori og fått tatt den prøven snart også nå da?!? Jeg føler i hvertfall at det går fremover med kjøringen, og håper den er i boks innen vinteren!

Litt sommerbilder...

Nå som vi er inne i en regnfull og litt kjøligere periode igjen, får jeg legge inn noen bilder som varmer....
Apropo regn... Her er "halen" på fredagens tordensky, fotografert over Bragernesåsen.

Aron tester Mortens "mokkosykkel" (i bare nettoen...)

Far og sønn har vannkrig i bassenget, usikkert hvem som koser seg mest... Synes nok det er litt urettferdig str på kropp/bøtte her altså, men. Moro var det lell.

Dagens grautgrams

I går ga vi Ruben grøt for aller første gang. Han er 4,5 mnd, og grøtstarten ble to uker "fremprovosert" av en kombinasjon av urolig/lite fornøyd unge på dagtid som ammet ofte og sov korte blunder, samt mine vonde pupper. Tidligere ammet han, og sov så godt i 2-3 timer i slengen på dagtid. Siste uka eller så har det vært amme- sove- amme- sove- amme. Hver time-halvtime omtrent.


I går bestemte jeg meg, han skulle få smake litt grøt. Heller det enn å kjøre på med enda en flaske mme.
Vel, det var jammen ikke såååå lett å få grøten ned i magen i stedet for ut av munnen igjen, men han gapte som en fugleunge og gliste og koste seg. I dag har han fått en liten porsjon grøt igjen, og sov drøyt to timer igjen etter grøt + amming kl 12. Deilig!




Her er et par bilder av grøtmomsen som koser seg. Skjønning, eller?


Litt skeptisk først, kanskje...


Det var jo godt jo!!!

06.07.09

Jeg hoster og hoster.... tett i bryst, bihuler og nese, men følte meg i bedre form på formiddagen. Utover kvelden har jeg gått på litt feber igjen. Men kvelden og legging av unger og alt har i hvertfall gått uendelig mye bedre!

Dagen startet bra også. I dag skulle Aron være første dag i en annen barnehage. Sørbyløkka er sommerstengt i fire uker, og skal være sammen med Lilleløkka i en av avdelingene på Dampsentralen, som er en barnehage som ligger rett ved Arons vanlige barnehage (Sørbyløkka). Vi var litt spente når vi kom i dag, men Annina som er fast vikar i Arons avdeling var der, samt flere barn han kjenner. Det var litt sutring og klenging, men jeg var der i ca ti minutter og vi utforsket litt av de nye spennende lokalene sammen. Så gikk jeg, og når jeg kom for å hente han kunne de fortelle at han hadde hatt en fin dag. Masse plass, nye leker, og et par av barna som hadde "vokst ut av" småbarnsavdelingen til Aron var sammen med han, så det var både kjente barn, "gamle kjente" og nye barn å leke med. Og det hadde alt gått kjempebra. Jeg hentet et strålende fornøyd barn, og han har vært en solstråle resten av kvelden. Legging gikk over all forventning i kveld også. Han har jo virket veldig utrygg og grått ved legging, ikke villet roe seg de siste kveldene. Ofte har han snudd seg i senga og lagt seg med hodet i fotenden. I kveld slo det meg; kanskje vi skal kegge puta andre veien? Så tenkt, så gjort. Vi snudde vei i senga, slik at han kunne se ut av døra. Og vips; rolig unge. Er det mulig?
Når jeg la Ruben en halvtime senere, gikk jeg forbi Arons rom, han kikket ut på meg og sa; "jeg sover jeg, mamma!"
"Så fint gutten min, nå skal Ruben også sove" sa jeg.
Når jeg gikk forbi igjen og opp i stua, sa han "natta, mamman min", og jeg sa god natt og gikk opp. Han sover enda ikke, jeg hører litt smålyder, men han er rolig! Helt rolig, og trygg på rommet sitt igjen. Og det er fantastisk deilig.

Har hatt dobbelt kjøretime i dag igjen også. Kjørt mest bykjøring i dag, pluss trent litt filskifte. Jeg trenger fortsatt mer trening på start, kveler motoren iblant... og når jeg gjør det, blir jeg jo småstressa og gjør det garantert en gang til før det går bra. Jeg MÅ bare få inn i skolten holde clutsjen rolig når bilen begynner å gå, gi litt mer gass, så går det fint. Ellers gjorde jeg få feil i dag. Litt tull med plassering i ene rundkjøringa, men jeg synes det meste går fremover, heldigvis. Spent på å se om jeg klarer meg med de oppsatte tjue timene, synes timene går fort unna... men men, noen timer fra eller til; lappen skal jeg ha! Neste terskel er teoriprøven. Har ikke fått lest noe særlig i det siste. Kveldene er eneste mulighet, og i det siste har jeg vært så sliten og dårlig form at det ikke har blitt noe av... Sigrun og Viktor skal kanskje ta Aron noen dager i løpet av ferien, og da skal jeg lese så mye som mulig. Planen er å ta (og bestå!) teoriprøven innen juli er omme.

05.07.09 To porsjoner tålmodighet og litt helse takk...

For en herrrrrlig helg... Den siste uka har Aron tullet en del ved sengetid, ikke ville lagt seg. Før han han vært superlett å legge, men nå? Håpløst slitsomt for alle parter...
Den herlige helga startet fredag kveld. Det var 38 grader inne, 34 grader ute. Aron fikk feber, og EN prikk på armen. Det går vannkopper i barnehagen, så jeg forventet prikker utover natta, men ingen prikker eller feber var å spore lørdag.
Dagen begynte ganske bra! Vi kom oss tidlig av gårde, og fikk klippet Aron og Ronny hos frisøren. Aron er livredd og det er vanskelig å få klippet håret hans. Sist gang var det umulig å ta pannelugg og ved ørene. Denne gangen gikk det bedre. Vi prioriterte panneluggen først, så den fikk en fin omgang, rundt ørene gikk greit, likeså bak. Litt gråt, men det gikk fint. Vi fikk til og med tynnet det tjukke håret hans litt.
Lørdag ettermiddag var han litt trøtt og survete igjen, og jeg begynte få vondt i halsen. Og følte meg slapp og trøtt, men hvem gjør vel ikke det når det har vært superhot vær i to uker?
Brukte vel tre kvarter på å få Aron i seng lørdag, og når han vel var i seng, krasja jeg på sofaen. Kom meg i seng ved midnatt, følte meg slapp og forkjøla, stod opp igjen kl ett og tok en paracet. La meg og sovna, men våknet en time senere, badet i svette. Feber på vei ned.... Stod opp og tok en dusj midt på natta, og satte på oppvaskmaskina som Ronny hadde glemt før han gikk og la seg.
Vel i seng halv tre, fikk jeg en knapp time før jeg våknet halv fire av et tordenskrall som ristet huset og regn som plasket ned. Opp å dra ut ledninger, og ta inn vogna som vi hadde glemt ute.... Tordenværet varte vel en halvtime, før jeg sovnet igjen. Ca en halvtime på øyet fikk jeg, våknet iskald med feber, og en sulten Ruben. Før helga fant jeg ut at jeg hadde sopp på puppene, så brystet har åpent sår og amming er ikke fantastisk akkurat nå. Men det går seg vel til, forhåpentligvis. Har startet behandling.
Litt aua pupping, og så sovna jeg vel en gang igjen... Halv sju var det morgen. Med feber. Med urolige unger. Med regnevær.
Dagen i dag har vært.... vel, la meg bare si at her jeg nå sitter, Aron har sovna etter en times tull og Ruben surver i vogga og vil ikke sove; jeg er ikke så overhappy for å ha små barn. Regneværet har holdt oss inne. Aron har vært småslapp uten feber, jeg ser i kryss og hoster så jeg spyr, har feber og er dårlig form.
Gud så heldige de er som har besteforeldre og andre barnevakter i nærheten. Tenk om jeg/vi bare kunne fått EN time fri i dag. Når den ene krangelen er over med trass-ungen, hyler den andre. Spise sammen kan man glemme, skriker ikke den ene, så finner den andre på ugang.
I morgen er det ny barnehage, så jeg må sikkert være der en stund. Hvordan jeg skal komme gjennom morgendagen, klarer jeg ikke tenke på. Akkurat nå er jeg så sliten at tårene triller. Jeg har spist alt for mye ibux og paracet for å klare å holde meg på bena. Databordet gynger foran meg.
Noen som vil ha to barn, en mann og et halvveis liv gratis? Vel, akkurat mannen beholder jeg gjerne. Selv om begge er slitne og har småkranglet seg gjennom helga, vet jeg jo ikke hva jeg skulle gjort uten han. Og så må jeg vel innrømme at jeg er for glad i han til å gi han bort. Ok, så er jeg alt for glad i ungene mine til å gi dem bort også, men kanskje noen som vil låne en eller begge litt?

Det jeg selv ønsker å låne er;
ti timer søvn, sammenhengende
en batterilader for mitt eget batteri, det er tomt nå
to porsjoner tålmodighet
hørselsvern
polstret glattcelle
en time hos frisøren
en bedre kropp uten vondt bekken, rygg, uten feber, hodepine og forkjølelse

Jeg har flere ganger hørt; "sånn er småbarnslivet, slitsomt og søvnløst. Når de blir femten får du de ikke opp og du synes de sover alt for lenge". Jo takk, jommen sa jeg smør. Kan jeg vennligst få to unger på femten i bytte et par dager? Før jeg går på veggen?

Dagens tøffe mamma

Jeg har bada. I drammenselva! Baaare jeg som bada, ingen av de andre pinglene!

Eller, ok... Aron duppa seg vel mer eller mindre frivillig han også, men synes det var bedre å være oppe på stranda.

Var faktisk ikke så ille kaldt, deilig når du først kom under. Bare så synd at den avkjølende effekten avtok raskt etter fem minutter ute av vann når det er 33 varmegrader og lummert....

30.06.09 skikkelig aua og en liten nussegutt

Morgenen i dag startet überdårlig. Skulle lempe største mammadalten oppi vogna og VIPS; skikkelig aua i ryggen. Har spist litt piller, prøver å ligge mest mulig og bare pusle rolig og ser hva som skjer videre. ÆSJ og AU. Har massevis jeg skulle gjort. Ok, det er bare husarbeid og det er jo greit å slippe det, men haugen vokser mens jeg ser på det fra sofaen....

Hetebølgen over Østlandet er enda ikke over. Litt overskyet i dag, men det er på andra uka med temperaturer rundt 30 grader. Jeg begynner å bli mer vant med varmen nå på dagtid, men på kvelden er det slitsomt varmt i stua. Ungene er varme og utilpasse, men heldigvis sover de godt på natta i kjølige rom i kjelleren. Ruben sover nede på dagen nå også. Ligger i bare bleie med putevar eller helseteppe over seg.

I går var det kjøretime igjen. I ny bil.... Litt uvant, og litt nervøs i starten av timen, så ble det litt kvelning av motoren igjen, men ellers synes både jeg og læreren det gikk veldig bra. Jeg kjører mer selvstendig, og vi tar litt nytt hver gang. Forrige gang var det filskifte for første gang... giiiid så stressa jeg blei. Denne gangen gikk det fint. Nytt for denne gangen var å kjøre gjennom byen, med alle sidegater, lyskryss, fotgjengere både på og utenfor overganger og alt hva bykjøring innebærer. Det gikk egentlig veldig bra. Litt landeveiskjøring var det også, gjennom Lierbyen, nedover lierbakkene og tilbake gjennom Drammen. I går var det ganske greit å kjøre bil igjen, og jeg hadde en bedre følelse nå enn forrige gang. Jeg trenger mer trening på igangkjøring, men sånn stort sett går det fint fremover. Gruer meg litt til ut på motorvei, spent på når det blir.... men det går nok fint det også, bare filskiftinga kommer seg godt på plass. Heldigvis sjeldent man trenger oppstart og full stans midt på motorveien. :P

.... og den nussegutten ja! Aron har vel sett meg og pappa'n hans nusse litt... Ja da, vi er jo glade i hverandre, og de som kjenner oss vet vel at vi nusser litt. Legg merke til nusse, ikke kline. Det er nuss når vi kommer, nuss når vi går, og en og annen nuss bare fordi vi har lyst. Aron er etter uka på hytta blitt veeeeldig mammadalt igjen, noe som både er litt slitsomt og litt koselig. Og han har altså ut av det blå begynt å nusse meg midt på truten! Her om dagen kom han med lille siklemunnen sin og sa "nuss, mamma". Og nuss fikk han.... litt kliss får man ta med sjarmen når to-åringen man elsker over alt på jord kommer med kjærlighet i blikket og vil ha en nuss.
Nå er det en og annen nuss nå og da, både på kinnet og på munnen. Jeg får nyte nussene fra min lille nussegutt så lenge jeg får de. Antar det er for flaut å nusse mamma når man er 12-13....

27.06.09 Hjemme fra hytta

Vært en uke på hytta i varm og vakkert sommervær! Reiste oppover hele flokken forrige fredag. Meg, gubbe og sneiper, svigers og foreldre. Vi leier alle tre familiene sammen ei hytte i Vergjedalen nord for Veggli på åremål (for de som ikke visste det...). Ei gammel tømmerhytte hvor faciliteter begrenser seg til utedo og to streker iblant på mobilen festet til takantenna. Men vi elsker stedet og storkoser oss.
Første helga var det ikke så strålende vær, men det lille partytelt-taket vi har på verandaen viste seg å kunne romme seks voksne og to små som styrtet inn under det i ly for regnet som med ujevnt mellomrom øste ned. Men; som vanlig koste vi oss. Merkelig hvordan all mat smaker mye bedre på hytta, alle spiser og koser seg. Må være all frisk luft og god atmosfære.
Søndag reiste svigers og gubben ned, og meg, smågutta og mamma og pappa ble igjen.
Mandagen koste vi oss og slappet av, stekte makrellfilet og spilte kort. Mandag snudde også været og det ble sommervarmt. Vi investerte i et badebasseng til Aron, noe som falt i stooor smak.
Tirsdag kom Linda og hennes to tælper opp, og ungene lekte og koste seg i sandhaug og basseng. Maren var flink og stor kusine som lekte og koste masse med Ruben, og Magnus og Aron lekte masse og stort sett veldig fint sammen.
Onsdag var vi på Langedrag, i strålende sol, 25 varmegrader og alt var helt fantastisk. Ungene sprang rundt, koste med dyr, rei på hest, kjørte hest og vogn, kikka på ulv, gaupe, geiter, hester, rev og reinsdyr. Minsten var snill og koste seg i vogna, og de voksne koste seg. Sola koste seg også på ryggen min. Til tross for smøring, ble den illende rød og svir enda.... Men det kommer seg.
Torsdag reiste Linda og co. hjem etter tidlig middag på veggli kro, og det ble igjen veeeeldig stille på hytta med bare to småttiser. Vel.. helt stille ble det jo ikke, for Ruben har fått brukt sin stemmeprakt til fulle så og si hver eneste kveld.
Fredag bar det hjemover til et Drammen som er litt veeeel varmt. Borte bra men hjemme best, sies det... Godt å komme hjem, men Bubekken er vårt lille sommer-skogsparadis og det er deilig å være der. Eneste "minus" denne turen, er en Aron som brukte en time på å sovne hver kveld og en Ruben som var mye urolig på kvelden. Dagene var alle som en herlige, med bad, sol, skogsturer, utedo, Langedrag, elgsighting en sen sommerkveld, knott, god mat, kortspill, og mest av alt; stille og fred og ro. Men kveldene var altså en smule slitsomme med barn som ikke ville sove.
Håper det retter seg snart nå etter vi har kommet hjem.
Nå står vi foran en helg som er forventet å være varm, og en juli hvor Aron skal være på sommeralternativ i annen barnehage. Vi håper alt går bra. Akkurat nå er det i hvertfall bra, og vi skal nyte så godt vi kan. Nyte sommer, familieliv, en fantastisk herlig to-åring som stadig sier så mye rart at jeg gliser halve dagen og en skjønn baby på 4 mnd som stort sett enten stråler om kapp med sola eller hyler så trommehinna truer med å sprenge...

Kveldsmat...

Min kjære var sulten, og det var jeg også. Jeg lagde stekt egg og bacon til han, men var ikke i egge-humør selv. Hadde derimot en haug sjampinjong som skulle vært stekt opp. Og vips!

Du ser at det er ei brødskive under der, ikke sant?

Oppskrift;

Masse sjampinjong eller annen sopp du måtte ønske

Bacon i biter

En håndfull urter (dagens fra urtehagen ble flatbladet persille, gressløk, basilikum og løpstikke).

Brødskive eller to, rist om du gidder.

Stek, less og server!

15.06.09 Min vakreste Aron er to år

For to år siden skulle vi endelig etter en lang humpete vei få møte vår vakre lille prins. To lange år hadde vi prøvet og håpet og ønsket oss barn, overraskende ble vi gravide i oktober 2006, og 15. juni 2007 var det planlagt at et langt og strevsomt bekkenløst svangerskap skulle få ende.

Kl ti kom dr. Bødtker inn til oss og tok hull på fosterhinnene. Det var en surrealistisk opplevelse, det varme fostervannet som sildret nedover lårene. Snart skulle vi få møte den lille gutten som turnet så aktivt i magen.

Jeg husker den merkelige stemningen i det vi tuslet gjennom sykehusets ganger, spiste lunsj ute i nydelig sommervær i sykehuskafeen mens vi spente kjente etter. Kom det rier? Var det litt tak i kynnerene? Innom Janne på besøk som hadde født sin vakre sønn bare timer før, kom det til å bli bursdag samme dag mon tro?

Kl tolv ble det bestemt. Ingen rier; vi setter drypp. Og da ble det rier gitt! På 1-2-3 gikk man fra ingen rier til MASSE! Kl tre trengte jeg litt hjelp da undersøkelse viste det bare var 3 knappe cm åpent. Mange timer igjen (trodde vi...). Epiduralen kom som en velsignelse, selv om den bare virket på ene siden ga den meg en deilig pause i rismertene som rev gjennom kroppen.

Kl seks skulle jeg undersøkes igjen. Hadde det skjedd noe der nede? Det var blitt 6 cm åpent og jeg gråååååt av lettelse og lykke. Det gikk fremover, jeg var så glad at jeg tillot Ronny en røykepause. Mens han var ute skjedde det noe; jeg kunne kjenne barnet i livet dreie seg rundt der nede, og med ett var riene sterkere. Kvart over seks måtte jeg ringe på jordmor.

"Jeg har så vondt, kan du hjelpe?"

Hun undersøker meg... til sin egen og min store overraskelse forteller hun at barnet er på vei ut. Jeg har ni cm åpning! Bare et kvarter siden det var seks! Og vips, en ri til, så er det full åpning!!!

Halv sju begynner utdrivningen, nå skal barnet vårt ut i verden. Jeg ligger på siden, trykker og presser og skyver med riene, gråter mellom pga symfysesmertene som kjennes som glødende kull.

Så, på slaget sju, fredag 15. juni 2007, sklir en svarthåret, lodden figur ut av min kropp. Jeg har født en sønn, en liten bylt som hyler til, åpner øynene og kikker deretter stille og nysgjerrig rundt seg. Suger liksom til seg alle inntrykk. Han legges på mitt bryst, han er det vakreste jeg har sett. Han er helt perfekt, og han er VÅR gutt.











3320g veide du, 50 cm lang. Sulten på livet fra første stund. Puppen tok du tak i 20 minutter etter du var født. Vil opp og frem. Aktiv var du i magen gjennom hele svangerskapet. Nysgjerrig, undrende, aktiv og oppsøkende har du vært fra første stund i livet.





Nå er det gått to år siden denne dagen, men jeg glemmer aldri. Det er etset inn i mitt hjerte. Jeg elsket deg fra første stund, og jeg elsker deg over alt på jord, Aron min. Du har gjort livet mitt rikere enn jeg kunne forestilt meg. Du utfordrer meg, gjør meg sint som søren, gjør meg ydmyk for livets mirakel, gjør meg lykkelig, du lærer meg å leve og være et bedre menneske.

Du er en fantastisk herlig liten gutt. Springer rundt, er høyt og lavt. Elsker fotball over alt på jord, det går en kule varmt her iblant når ballene sparkes i vegger, opp på bord, gjennom luften så det suser. Du har et balltalent som er stort for en så liten gutt, og vi ser på deg med undring og beundring.
Lage mat er også stas. Jeg kan jo knapt stå ved benken i to sekunder før du har hentet stolen din og skal stå ved siden av meg og hjelpe til.
Storebror har du også blitt, og jeg blir rørt av å se hvor glad du er i lillebroren din. Henter smokk når han gråter, stjeler smokken hans og tar den selv når han ligger fornøyd og sutter. Koser og klapper, vil holde og hjelpe til.
Du er en sjarmør uten like, sjarmerer alle rundt deg, fra besteforeldre til mannen du møter på gata og slår av en prat med. Prater om dyr, mennesker, gravemaskiner og lastebiler.

Jeg elsker deg, store lille Aron vår. Du er en gutt det ikke finnes maken til, og jeg er så stolt av å få være mamma'n din.



















To lubne små armer
strekkes mot meg
to ivrige øyne
jeg elsker deg.

To lubne små armer
holder hardt om min hals
et vått kyss på munnen
svinger oss i en vals.

To lubne små armer
to hender så små
to bein med små tær
han har lært seg å gå.


To lubne små armer
holder hardt, trenger trøst
trett og mykt lite kinn
hviler trygt mot mitt bryst

En Ruben-kavalkade...

Endelig fått lagt inn litt bilder av Ruben, lille skjønne babyen min som snart er fire måneder. Født 19. februar, seks uker før termin. Han vokser og utvikles og ser ut til å trives. Spist seg opp slik at han har tatt igjen de som var født til termin på samme tid som han, men henger bittelitt etter i fysisk utvikling. Men det kommer seg!

Her er en liten kavalkade fra nyfødt til i dag. Enjoy!

Bilder fra dåpen....

Hovedpersonen
Stolte foreldre i prosesjon i Jeløy Kirke

Fire generasjoner, Aron og Ruben med pappa, bestemor og oldemor!

Familien min :)

Rubens dåpskake, bløtkake med marshmellowfondant.

11.06.09 Leeenge siden sist...

Lenge siden forrige blogg-innlegg.. blogg og mye i livet har blitt en smule forsømt i det siste. Vi får ta en kjapp oppdatering for alle lesere;

Først var det pinsen. Vi hadde fantastisk sommervær og nydelige dager på hytta. Fikk øvelseskjørt litt, tusla litt tur, men aller mest slappet av i sola. Aron bada og kosa seg verre, men det var nok litt brå overgang til litt vel varmt for han og Ruben, men det går seg nok til.

Tirsdag etter pinsen ble jeg dårlig. Skikkelig dritdårlig. Om det var matforgifning eller ille omgangssyke vet jeg ikke, men jeg har slitt litt med magen etter svangerskapet så kan hende det "bare" var omgangssyke som jeg ble ekstra dårlig av. Klarte ikke gjøre noe, det minste av mat eller drikke kom rett ut igjen med hevnfølge, jeg orket ikke sitte, prate, ta meg av barna eller en gang amme før langt ut på kvelden tirsdag. Onsdag var jeg også dårlig, om enn bedre, men fortsatt syk og svak og dårlig bak, og så svimmel at jeg turte ikke være alene med Ruben. Ronny ble hjemme da også, heldigvis, trengte han hjemme. Gud forby om man hadde vært alenemamma, da tror jeg seriøst jeg hadde hatt virkelig store problemer.

Var i hvertfall endelig frisk fredag, og det var jo bra, for da dro vi ned til Rygge for å forberede dåp. Lørdagn gikk med til forberedelser fra morgen til kveld, og søndagen opprant uten spådd regnvær. Værguder og andre guder smilte til oss da en snill og blid Ruben "fikk vann i hodet" (Aron ville gjerne også ha litt vann i hodet av presten...), selskapet gikk fint, maten smakte og alle var slitne men vel fornøyde. Det gikk kjempefint med Aron i kirken, bedre enn jeg noensinne kunne forvente. Noen morsomme uttrykk kom han jo med; som at orgelet "bråka fælt" og organisten nok sov, siden han ikke kunne se han oppe på podiet. :)

I dag har jeg hatt ny dobbeltkjøretime. Forrige ukes timer måtte avlyses pga sykdom, så jeg var litt nervøs igjen... Litt kløn og plundring var det jo, spes med oppstart og nedbremsning, men det kommer seg, det kommer seg. Gleder meg til jeg blir enda tryggere, og selvsagt til den dagen jeg står med rykende ferskt og EGET førerkort i hånda. Det blir stas. Da skal vi feire.

Feire skal vi også når vi forhåpentligvis finner et hus vi har lyst på også! Vi er på kikker'n. Bør vel ta en prat med banken snart, få et lånebevis i fall drømmehuset plutselig skulle dukke opp. Hva drømmehuset er, er ikke jeg og Gubben helt enige om enda, men vi skal se om vi finner noe som passer oss og sneipene.

Mine følgende kriterier til huset;

- ikke for dyrt

- ikke for gammelt og dårlig vedlikeholdt (jmf punkt 1)

- liten hageflekk

- tre soverom på samme plan

- vaskerom

Ønskelig;

kjellerstue

spiseplass på kjøkkenet

badekar (eller plass til å sette inn)

Beliggende i "barnevennlig" område

2. (og 3. ) kjøretime...

Hatt dobbeltime i dag. Læreren var visst fornøyd med progresjon, men jeg synes ikke det gikk like bra da... Merker nok mer i dag til at jeg er gammel og nervøs for det meste som er ukjent og nytt. Ja ja. Etter litt knoting fikk jeg da til bakkestarten, det ble litt bedre på starting/stopping, jeg fiksa krypkjøringa, plassering i veibanen begynner å komme seg (selv om jeg ser sikker på jeg kommer til å ripe opp felgene hans en eller annen gang.....). Var ute på store veien i dag. Var litt skummelt... i åtti-sona. Dvs; er jo greit å kjøre, verre med nedbremsing, giring, plassering, speilkikking, rundkjøring, gass, gire, oversikt, speilet, dødsona, brems, gass og aaaaaalt som skjer på en gang. Men det kommer seg vel. Får jeg håpe. Kjenner det hadde vært kjekt med litt øvelseskjøring, og gleder meg til jeg er litt mer stø.

24.05.09 Søndag søndag

... laaate søndag.
I går morges dro vi alle fire ned til svigers i Rygge. Familien bestod av en endelig utsovet Aron og en mamma og pappa som hadde sovet litt lenger enn fem på lenge. Ruben satte rekord med ni timer søvn, så vi var alle litt mer opplagt. Takk gud for sprinkelsenger, vi får skaffe til Ruben når vogga er for liten, og ikke bytte på noen av de før de er konfirmanter.

Aron fikk bli igjen hos bestemor mens jeg og Ronny og Ruben dro til Svinesund og handlet inn til dåpen. Fikk nå kost oss litt med en kebab også. SKIKKELIG kebab av rent kjøtt, og ikke det mølet vi ellers spiser her hjemme fra tid til annen.

I går kveld prøvde jeg meg for første gang på å lage hjemmelagede karbonader (takk for tips, Grete), og jammen må jeg si at jeg skal aldri mer spise det ekle produktet som påstår å være "ferdige karbonader" mer. DÆSKEN for en forskjell i smak. Ja, uten sjenanse over grenseløs selvskryt må jeg si at de ble skitgode.

I dag har vi som seg hør og bør på en søndag vært late. Loffa mellom hagen, stua, kjøkkenet. Spist mat, lekt med barna og slappet av. Chris og Henriette kom innom og grilla til middagen sammen med oss, og det er jo alltid koselig. Onkel Chris og tante "rette" har stor stjerne i boka hos Aron, og spes er det stas å spille fotball med onkel chris. Henriette begynner å få en fin liten kul på magen nå også, gleder meg til lillejenta deres kommer ut. Synes det er veldig kjekt for dem å få en liten en nå, og så kjekt at lillejenta deres og Ruben blir i samme aldersklasse. Ronnys fetter Simen stakk innom også. Han er en så kjekk og snill gutt på 19 (eller er han 20?) som er så glad i tante Sigrun og familien at han rett som det er stikker innom. Simen er om mulig også enda større helt enn onkel Chris, selv om Aron bare har sett han en 2-3 ganger. Men sånn er det når man er en go'gutt. Hilde har gjort en god jobb med den gutten, og jeg håper at mine gutter blir like snille og gode en gang i fremtiden.

Og o salig stund; det virker som om jeg har fått litt mer melk igjen. Han har i hvertfall virket mer fornøyd ved brystet i dag, og puppene kjennes fullere ut. Det var jo ikke å forakte at Ruben sov ni timer i strekk forrige natta også! Spent hvordan det blir til natta igjen, etter vi kom hjem bæsja han bleia full, gulpa på Ronny, fikk tørr bleie, ren pysj og 70 ml MME på flaska... og sovna pent og pyntelig av seg selv i vogga kl åtte. Aron sovna i bilen, og gjorde ikke mine til protest da jeg bar han ned i sprinkelsenga og la han der når vi kom hjem. (Igjen takk gud for sprinkelseng).

Nå er det mors (og fars) alenetid. Jeg tror jeg i kveld lar klesvask og oppvask få vente til i morgen og logger på en time på WoW....

22.05.09 Kapitulasjon på alle fronter...

Etter en uke med forsøk på å kjøre inn Aron på "store-gutter-seng" var strikken min tøyd til bristepunktet når det gjaldt stress, søvnmangel og tålmodighet. Vi er nok kanskje bortskjemte med en gutt som alltid har vært lett å legge, men jeg hadde trodd det skulle gå NOE raskere enn det har gjort. Min uhyre verdifulle alenetid ble helt spist opp av å skulle sitte med Aron i halvannen time hver kveld, for så å måtte legge seg tidlig og vente på at han skulle stå opp og komme inn til oss. I kveld orket jeg ikke mer. Etter en times forsøk, med en unge som var dautrøtt og neeeeeeesten sovna, men ikke helt, var min grense nådd og vi skrudde sammen sprinkelsenga igjen. Aron virket veldig glad for å se igjen senga si, men var ikke fornøyd med å skulle legge seg. Nå orket ikke mor eller far mer dulling, så han fikk sutre seg i søvn. Det tok 15 minutter, så vi overlever nok alle sammen. Vi får prøve igjen en annen gang. Når han blir konfirmant kanskje?

En uke med ekstra stress og mindre søvn har gjort sitt på andre områder også. Ikke bare har det vært en merkbar lettere amper stemning her hjemme, men jeg mistenker at det også har innvirkning på min raskt svinnende melkeproduksjon. Ruben er mer og mer urolig ved brystet på kvelden, og er ikke fornøyd før han har fått 100-200ml melk. Jeg kjenner at det føles som et nederlag om han skal ta mer og mer flaske og melka forsvinne helt, hadde håpet på en lengre karriere som melkeku denne gangen.... Ikke det at jeg vil slutte å amme, men vi får se hvor langt det går. Kanskje det blir mer igjen nå. Dagtid og på natta er han stort sett fornøyd, fra halvseks-tiden begynner han å kreve mer. Ja ja.. sånn er livet. Er det tomt, så er det tomt.

Stressnivået nådde max i kveld også, og jeg kapitulerte for røyksuget etter at Ruben og Aron begge var mette og sovende. To trekk... ille... men det holdt. Det var godt, men nå er det over og jeg skal ikke røyke mer. Ikke på lenge i hvertfall. :)

I morgen reiser vi til Moss og så til Sverige for å handle inn til dåpen. Mon tro om jeg burde skrive handleliste?

I hvertfall burde jeg komme meg i seng nå. Og håpe på en rolig natt fra gutterommet, med en litt senere morgen enn kl fem...

19.05.09 Ruben er tre måneder!

... og vi feirer med å amme annenhver time natta gjennom. Det var nok litt for godt til å være sant at han skulle fortsette å sove lenge av gangen. Han har gnafsa og spist hele dagen, og nå til kvelden har han spist pupp ørten ganger og over 200ml flaske før han var fornøyd. Enten er han glupsk som rakkern, eller så er det mindre melk i puppene mine. Kan ikke helt forstå det, for de føles rimelig fulle ut iblant fortsatt... men kanskje det allikevel ikke er nok for han. Tar det som det kommer, jeg kjenner at jeg orker bare ikke stresse med denne ammingen (selv om jeg vel strengt tatt burde).

Aron sov til fem i egen seng i natt, og kom til oss da. Kl seks var det morgen, mente han... ja ja, greit nok. Jeg var jo våken halve natta med Ruben allikevel. I kveld brukte vi 45 minutter på å få han til å sove, mot en time i går. Woohoo---- fremgang. Jeg forsøkte meg på å gå ut, men det funker ikke enda. Håper jeg gjør rett nå da, at han ikke for all fremtid vil kreve at jeg er der til han sovner. Om han sovner etter fem minutter er det jo greit, men ikke å sitte der en 30-60 minutter. Det eier jeg bare ikke tålmodighet til.

Veien til førerkortet, første kjøretime

Ja, da har altså gamla sittet bak rattet for det som føltes som første gang. Jeg kjørte vel kanskje en gang eller to når jeg var 17, og så prøvde jeg vel tre ganger sammen med Ronny for fire år siden.... Men i dag var det offisielt. Min første kjøretime.
Jeg troppet opp litt lettere nervøs, men møtte en hyggelig kjørelærer som fikk meg ti lå slappe av. Vi gikk gjennom litt papirarbeid, han viste meg hvordan man stiller inn setet, speil, ratt osv... og så bar det avgårde. Gjennom småveier med parkerte biler her og der, med små stikkveier og større veier... men det gikk veldig veldig bra. Ikke kvalte jeg motoren (dog gjorde den et lite kenguruhopp...) og ikke kjørte jeg på noen. Både læreren og jeg var veldig fornøyde, og han syntes jeg var veldig flink og forstod ikke at jeg hadde vært så pessimistisk i fht at jeg var ultraklønete.... faktisk sa han at han kom rett fra en kjøretime med ei på 18, og det var hennes trettende time... og jeg kjørte bedre enn henne! Stakkars jente, stakkars pappas lommebok, og stakkars kjørelærere, jeg hadde ikke hatt tålmodighet og nerver....

Vel, første skrittet er tatt, og nå gleder jeg meg bare til veien fremover. Jeg SKAL få lappen jeg også!!!

Dagens kryss i taket

Må jo bare være Ruben som sov over åtte timer i strekk. Var han sliten etter 17. mai-feiring? Var det et blaff? Er det varig endring eller bare en drøm?

Tiden vil vise.....

18.05.09 Den store sovedagen...

Noe merkelig skjedde i natt... Jeg sov fem timer i strekk, og våknet ikke av Ruben. Jeg våknet av meg selv. Ruben sovnet kl åtte på kvelden, og sov godt når jeg la meg halv elleve. Halv fire våknet Aron, og jeg gjorde et reellt forsøk på å få han til å sove i senga si igjen. Han var på ingen måte uvillig, vil gjerne sove der, men jeg skulle helst ligge ved siden av han. Det var jo greit, men han bruker alltid lang tid på å sovne, og nå er ikke sprinkelsenga der som hindrer han i å gå ut av senga og inn til oss. Etter å ha kost med han i tjue minutter var det neeeeeesten så han sovna, men da våknet selvsagt Ruben. Klokka var halv fem og jeg kunne ikke tro at Ruben hadde sovet over åtte timer. :D
Aron fikk være med inn i dobbeltsenga, for etter åtte timers søvn hadde ikke han tålmodighet på å vente at storebror skulle sovne først. Vel, jeg ammet og Aron sovna i senga vår kjapt etter Ruben var ferdig med å amme (han sovna jo igjen han også). Halv sju våknet jeg til regnet som trommet på vinduet, og jeg kan ikke si jeg var innmari lei meg for at jeg ikke kunne levere Aron i barnehagen i dag.
Mandager bærer jeg Ruben i meitai mens jeg triller Aron i sovevogna hans til barnehagen (han har vogna hjemme i helgene) med sekk og pikkpakk. Spruteregner det, kan jeg ikke gjøre det.. .da blir både jeg og minstemann klissblaute.
Så da fikk far stille opp og kjøre i barnehagen, mor puppa igjen og sov til kvart på ti.

Vært en lat dag i dag, bare småpusla litt med husarbeid og stekt et lass pannekaker til middag (som ingen likte forresten, alle lesere be warned; styr unna ferdigpannekakemixen med bygg og hvete).

Nå går vaskemaskinen og oppvaskmaskina forhåpentligvis for siste gang i dag. Jeg satt en time med Aron før han sovna, Ruben sover etter ei flaske, jeg er ferdigblogget og klar for en tidlig kveld igjen. Har tekt å prioritere søvn nå. Bli flinkere til å legge meg tidligere, med tanke på at jeg regner med det blir en del storebror-våkning ved firetiden i nettene fremover.

I morgen er det første kjøretime..... iiiik

Hurra for 17. mai!!!

Dagen (eller skal jeg si døgnet) startet ikke som noe å rope hurra for. Bortsett fra seiersrusen etter Alexander Rybaks historiske mgp-seier, var det lite som minnet om fest når Aron våknet og hylgrein halv tre. Jeg var midt i amming, og han nektet være i senga eller på rommet... ville inn til pappas seng. Midt i nattammingen, var det ikke tid for en halvtimes overtalelse, så det ble inn i pappas seng. En to-åring som ligger på tvers tar jammen stor nok plass, og litt over tre gikk ronny opp og la seg på sofaen. Etter atter litt romstering og amming, sovna tre blad larsen i dobbeltsenga halv fire. Kvart over fem mente Aron det var morgen... er det mulig... kl seks var min grense nådd, og vi rista liv i pappa i stua, Aron fikk nasjonaldagens første is og mor proklamerte at om det ikke ble noe søvn nå måtte feiringen avlyses. Jeg følte meg drita full og ute av stand til å ta vare på meg selv og barn, så trøtt var jeg. Gikk i koma i to timer, og følte meg mye bedre når Ruben igjen vekket meg til mat kl åtte.

En eneste god ting med at Aron var så urolig i natt og tidlig oppe, var at han sovnet som en stein i vogna kl ti, og mor og far svingte seg rundt og jobbet intenst begge to, fikk laget ferdig mat og vasket og ordnet hele huset. Litt småstress 1.mai-morgen, men vi var da nesten ferdige da svigers ankom litt over tolv.

Vi tok en liten tur ned i byen, kikket på alle mer eller mindre vakre mennesker i fine klær, spiste litt småmat og is og tusla hjem når mamma og pappa kom.

Spekemat, potetsalat, pastasalat, aspargessalat, tomatpai, melon og jordbær ble inntatt, samt kaffe og marsipankake. Jeg er så glad for at mine foreldre og svigerforeldre kommer godt overens, føler meg heldig når jeg hører om hvor problematisk det kan være i andre familier. Jeg er veldig glad i svigerforeldrene mine, de stiller opp og hjelper oss og er så glade i oss alle sammen. Som mine foreldre også gjør selvsagt, men det er jo gitt at jeg er glad i dem :).

Min fine kake som jeg pynta i går;

En kakepynt-tyv tatt på fersken...

En sliten kakepynt-tyv sovna i hvertfall kjapt i kveld. Halv syv la vi han, og jeg satt med han på fanget til han sovna kvart på syv og la han i store-gutt-senga. Han er veldig glad i den og stolt, men det tar nok litt tid før alt går glatt med den. Men det får vi jo bare ta med litt uro noen kvelder/netter.

16.05.09 Laaaaaang dag

Den rolige morgenstunden i dag var på ingen måte indikasjon på videreutvikling av dagen, snarere var de stille før stormen. Nå er klokken 23.05 og jeg har faktisk fått satt meg ned i mer enn fem minutter for noe annet enn amming eller å spise litt selv... Det har gått i ett fra Aron våkna kvart over åtte.
Ronny dro til frisøren og banka på døren når de åpna, deretter bar det til Ikea for "store-gutter-seng". Dagen har gått med til trøtte, krevende, sutrende, våkne, magevondte barn... Slitne barn og travle foreldre = dårlig kombinsjon. Ja ja, alt kunne nok gått mye kjappere om barn hadde sovet og foreldre fått et par timer uten avbrytelser, men når ingen av ungene ville sove på dagen og dermed endte opp med å ikke ha det bra, går alt på tverke og ting tar hele dagen og enda litt til.
Skjortene er enda ikke strøkne, gulvene uvaskede, men Aron sover i "store-gutter-seng" (han elsker den, men brukte nesten halvannen time før han sovna), Ruben sovna halv seks og etter en puppings sover han nå i vuggen, gresset er klippet, blomster plantet, tre maskiner klær vasket, seng og kommode skrudd sammen, marsipankake, pastasalat og potetsalat står ferdig laget og pyntet i kjøleskapet. Alexander har sunget sin eventyrvise, og jeg er så sliten at jeg snart detter av stolen.

Nå skal jeg finne senga, drømme om MGP og hele netter med søvn, og sende en liten bønn til han der oppe om at Aron sover natta gjennom i senga si, og sover helt til åtte i morgen tidlig.

Måtte alle få en flott nasjonaldag.

Rubens liv og utvikling, oppdatering 16. mai

Lille Ruben min vokser seg til gitt. Fødselsvekt var 2.585, født uke 34+3. Stor gutt da, og veksten har bare fortsatt.
I går var vi innom helsestasjonen for en liten sjekk fra fysioterapeuten, med tanke på litt uro, favorittside og prematur unge med styrtfødsel, og da veide jeg også.
Dagens vekt; 5620g, lengde ca 58 cm.

Fysioterapeuten syntes han var fin. Fin utvikling i fht korrigert alder (seks uker), ingen åpenbare problemer med låsninger i nakken. Vi kunne gjerne trene litt mer på mageleie da (i våken tilstand altså red.). Ehm... ja, der kan vi vel bli flinkere... men det går seg nok til.

Fysio ville følge oss frem til han begynner å gå da, på lik linje med det de gjør med andre premature. Og det synes jeg er fint.

Snart er det tre-måneders kontroll hos helsesøster også. Rubens vekt ligger nå på normalen for en tre-måneders unge, så vekten har han i hvertfall tatt igjen terminungene på. Så kommer alt det fysiske etterhvert. Smiler og prater og sier "mmgooooo" gjør han, og sjarmerer mamma og pappa og storebror heeelt i seng. Vifter ivrig med armer og ben, følger med på alt rundt seg og observerer alt.

Spiser godt også, som vekten tilsier... litt for godt egentlig. Er ikke hver kveld jeg har måttet til med flaske, et par kvelder her tok han bare 20 ml og var fornøyd med det brystet gav, men i går ammet vi utallige ganger fra fire til sju, så sov han en halvtime, våknet og ville ha mer. Jeg ga begge bryst og han tok det som var, men tullet og var urolig, så etter begge puppene ga jeg flaske og han spiste 100ml. Det er nok litt i skrinneste laget med melk om kvelden iblant nå da, men vi skal nok klare oss fint med en liten flaske om kvelden. Da slites ikke mor helt ut, og poden sov i går godt fra litt etter 20.00 til 02.30 i natt.

16.05.09 en sjelden stille morgenstund... og litt om stor-gutt-seng

Klokka er åtte lørdag morgen. Det er helt stille i huset, bare susingen fra viften i datamaskinen durer lavt. Jeg har vært oppe siden halv sju med Ruben. Hørte Aron pludre i senga si da også, men ventet med å gå inn til han, skulle amme litt først.... Så ble det stille igjen på gutterommet, og når jeg listet meg inn kl sju, sov han sin fredeligste søvn. Så her sitter jeg da. Alene. Har hatt tid til å dusje og stelle meg, planlegge 17. mai-menyens innkjøp og dagen, stelt føttene mine og surfe litt. Alle tre guttene sover godt. Ronny breier seg i dobbeltsenga, Ruben ligger mett og god i lekegrinda og Aron har antakeligvis sovet sin siste natt i sprinkelsenga.

For et par uker siden satt jeg og så på "stor-gutt-seng" på ikea sine sider. Tenkte Aron kunne få det til to-årsdagen og Ruben da etterhvert overta sprinkelsenga. Aron kom og satte seg på fanget mitt, og jeg viste han den fine "stor-gutt-senga". Siden har han begynt å spørre etter stor-gutt-seng. Først litt nå og da, men den siste uka har han spurt morgen og kveld og litt midt på dagen også.

"jeg stor-gutt-seng mamma?"
"ja, vennen min, du skal snart få stor-gutt-seng."

"jeg sove stor-gutt-seng, mamma?"
"ja, lille mann. Du skal snart få stor-gutt-seng. Men hva skal vi gjøre med sprinkelsenga di da? Skal Ruben sove der da?"
"Ja, Ruben sove senga mitt. Jeg stor-gutt-seng"

"Jeg stor-gutt-seng, mamma? Mamma ta borte senga mi, jeg sove stor-gutt-seng"

Jeg tror det er på tide med en liten opprydning på barnerommet. Vi får dra på ikea og kjøpe "stor-gutt-seng" i dag, og se hvordan det går. Det blir spennende.... Vi får sette opp grind nede foran trappa så han ikke går i den alene, og rydde litt på rommet hans. Så får vi se hva som skjer.. om han sovner greit i stor-gutt-seng i kveld, og om han kommer til oss så fort han våkner i morgen tidlig, eller om han gjør som nå; ligger våken en stund og pludrer og prater til han blir lei, eller til han sovner litt igjen. :)

Nei... skal jeg vekke han eller???? Jeg vil ha frokost snart jeg!

11.05.09 fulle pupper?

Når Aron var 3,5 mnd var han ikke lenger fornøyd med puppen. Der det en gang flommet fløte og en fornøyd gutt svelget unna, ble det kveldstid pupping på pupping på pupping, en unge som var utålmodig og lite fornøyd, som dro i puppen og var urolig. Nå skjer det samme med Ruben. De siste kveldene har han ikke villet roe seg om kveldene, vil bare ligge på puppen men er ikke fornøyd der heller. Her jeg sitter med slappe bryst, såre bryst og sliten kropp, kjenner jeg at jeg orker ikke pumpe eller kjempe særlig mye på annen måte. Jeg gikk heller på butikken og handlet inn morsmelkerstatning og et par nye flasker. Så får vi se om det trengs en påtår iblant. Han sovna i hvertfall halv ni uten noe ekstra i dag, men fire siste dagene før har det ikke vært ro å få før ti-halv elleve om kvelden. Kjenner det kan være greit å ha det i skuffen i hvertfall.

Er også en fordel at Ruben begynner å ta flaska nå... Mor har hoppa i det og bestilt kjøretime!!! Vi lurer litt på å se etter et hus å kjøpe, og om vi ikke skal blakke oss helt, lønner det seg å kjøpe litt utenfor byen. Og da trengs førerkort. Frem til Aron kom til verden, savnet jeg faktisk ikke førerkort, men deretter begynte behovet å melde seg. Jeg startet jo også med trafikalt grunnkurs og mørkekjøring i november 2007, men så skjedde ting og timene ble utsatt... men NÅ skal det skje. Følg med videre. Dette kan bli spennende. *ler nervøs latter*