Hurra for 17. mai!!!

Dagen (eller skal jeg si døgnet) startet ikke som noe å rope hurra for. Bortsett fra seiersrusen etter Alexander Rybaks historiske mgp-seier, var det lite som minnet om fest når Aron våknet og hylgrein halv tre. Jeg var midt i amming, og han nektet være i senga eller på rommet... ville inn til pappas seng. Midt i nattammingen, var det ikke tid for en halvtimes overtalelse, så det ble inn i pappas seng. En to-åring som ligger på tvers tar jammen stor nok plass, og litt over tre gikk ronny opp og la seg på sofaen. Etter atter litt romstering og amming, sovna tre blad larsen i dobbeltsenga halv fire. Kvart over fem mente Aron det var morgen... er det mulig... kl seks var min grense nådd, og vi rista liv i pappa i stua, Aron fikk nasjonaldagens første is og mor proklamerte at om det ikke ble noe søvn nå måtte feiringen avlyses. Jeg følte meg drita full og ute av stand til å ta vare på meg selv og barn, så trøtt var jeg. Gikk i koma i to timer, og følte meg mye bedre når Ruben igjen vekket meg til mat kl åtte.

En eneste god ting med at Aron var så urolig i natt og tidlig oppe, var at han sovnet som en stein i vogna kl ti, og mor og far svingte seg rundt og jobbet intenst begge to, fikk laget ferdig mat og vasket og ordnet hele huset. Litt småstress 1.mai-morgen, men vi var da nesten ferdige da svigers ankom litt over tolv.

Vi tok en liten tur ned i byen, kikket på alle mer eller mindre vakre mennesker i fine klær, spiste litt småmat og is og tusla hjem når mamma og pappa kom.

Spekemat, potetsalat, pastasalat, aspargessalat, tomatpai, melon og jordbær ble inntatt, samt kaffe og marsipankake. Jeg er så glad for at mine foreldre og svigerforeldre kommer godt overens, føler meg heldig når jeg hører om hvor problematisk det kan være i andre familier. Jeg er veldig glad i svigerforeldrene mine, de stiller opp og hjelper oss og er så glade i oss alle sammen. Som mine foreldre også gjør selvsagt, men det er jo gitt at jeg er glad i dem :).

Min fine kake som jeg pynta i går;

En kakepynt-tyv tatt på fersken...

En sliten kakepynt-tyv sovna i hvertfall kjapt i kveld. Halv syv la vi han, og jeg satt med han på fanget til han sovna kvart på syv og la han i store-gutt-senga. Han er veldig glad i den og stolt, men det tar nok litt tid før alt går glatt med den. Men det får vi jo bare ta med litt uro noen kvelder/netter.