05.07.09 To porsjoner tålmodighet og litt helse takk...

For en herrrrrlig helg... Den siste uka har Aron tullet en del ved sengetid, ikke ville lagt seg. Før han han vært superlett å legge, men nå? Håpløst slitsomt for alle parter...
Den herlige helga startet fredag kveld. Det var 38 grader inne, 34 grader ute. Aron fikk feber, og EN prikk på armen. Det går vannkopper i barnehagen, så jeg forventet prikker utover natta, men ingen prikker eller feber var å spore lørdag.
Dagen begynte ganske bra! Vi kom oss tidlig av gårde, og fikk klippet Aron og Ronny hos frisøren. Aron er livredd og det er vanskelig å få klippet håret hans. Sist gang var det umulig å ta pannelugg og ved ørene. Denne gangen gikk det bedre. Vi prioriterte panneluggen først, så den fikk en fin omgang, rundt ørene gikk greit, likeså bak. Litt gråt, men det gikk fint. Vi fikk til og med tynnet det tjukke håret hans litt.
Lørdag ettermiddag var han litt trøtt og survete igjen, og jeg begynte få vondt i halsen. Og følte meg slapp og trøtt, men hvem gjør vel ikke det når det har vært superhot vær i to uker?
Brukte vel tre kvarter på å få Aron i seng lørdag, og når han vel var i seng, krasja jeg på sofaen. Kom meg i seng ved midnatt, følte meg slapp og forkjøla, stod opp igjen kl ett og tok en paracet. La meg og sovna, men våknet en time senere, badet i svette. Feber på vei ned.... Stod opp og tok en dusj midt på natta, og satte på oppvaskmaskina som Ronny hadde glemt før han gikk og la seg.
Vel i seng halv tre, fikk jeg en knapp time før jeg våknet halv fire av et tordenskrall som ristet huset og regn som plasket ned. Opp å dra ut ledninger, og ta inn vogna som vi hadde glemt ute.... Tordenværet varte vel en halvtime, før jeg sovnet igjen. Ca en halvtime på øyet fikk jeg, våknet iskald med feber, og en sulten Ruben. Før helga fant jeg ut at jeg hadde sopp på puppene, så brystet har åpent sår og amming er ikke fantastisk akkurat nå. Men det går seg vel til, forhåpentligvis. Har startet behandling.
Litt aua pupping, og så sovna jeg vel en gang igjen... Halv sju var det morgen. Med feber. Med urolige unger. Med regnevær.
Dagen i dag har vært.... vel, la meg bare si at her jeg nå sitter, Aron har sovna etter en times tull og Ruben surver i vogga og vil ikke sove; jeg er ikke så overhappy for å ha små barn. Regneværet har holdt oss inne. Aron har vært småslapp uten feber, jeg ser i kryss og hoster så jeg spyr, har feber og er dårlig form.
Gud så heldige de er som har besteforeldre og andre barnevakter i nærheten. Tenk om jeg/vi bare kunne fått EN time fri i dag. Når den ene krangelen er over med trass-ungen, hyler den andre. Spise sammen kan man glemme, skriker ikke den ene, så finner den andre på ugang.
I morgen er det ny barnehage, så jeg må sikkert være der en stund. Hvordan jeg skal komme gjennom morgendagen, klarer jeg ikke tenke på. Akkurat nå er jeg så sliten at tårene triller. Jeg har spist alt for mye ibux og paracet for å klare å holde meg på bena. Databordet gynger foran meg.
Noen som vil ha to barn, en mann og et halvveis liv gratis? Vel, akkurat mannen beholder jeg gjerne. Selv om begge er slitne og har småkranglet seg gjennom helga, vet jeg jo ikke hva jeg skulle gjort uten han. Og så må jeg vel innrømme at jeg er for glad i han til å gi han bort. Ok, så er jeg alt for glad i ungene mine til å gi dem bort også, men kanskje noen som vil låne en eller begge litt?

Det jeg selv ønsker å låne er;
ti timer søvn, sammenhengende
en batterilader for mitt eget batteri, det er tomt nå
to porsjoner tålmodighet
hørselsvern
polstret glattcelle
en time hos frisøren
en bedre kropp uten vondt bekken, rygg, uten feber, hodepine og forkjølelse

Jeg har flere ganger hørt; "sånn er småbarnslivet, slitsomt og søvnløst. Når de blir femten får du de ikke opp og du synes de sover alt for lenge". Jo takk, jommen sa jeg smør. Kan jeg vennligst få to unger på femten i bytte et par dager? Før jeg går på veggen?