og tida går så fort! Fire tenner har han fått, de to nede kom 28.08 og 14.09, så kom det en oppe til venstre 15.10 og halloween 31.10 kom andre oppe.
Åttemånederskontrollen var for første gang hos helsesøster i Solbergelva, og alt var strålende. Snålt da; åtte måneders kontroll og poden veide 8.880 gram.
Da vi var i Syden i starten av september fant han ut hvordan han skulle åle seg fremover. Det gikk saaaaaaaaaaakte da. Nå går det FORT fremover. Drar seg fremover på underarmene og sparker av med bena. De siste dagene har han kommet seg opp i krabbestilling, men ikke krabbet enda, men det kommer nok. Han er VELDIG ivrig etter å få komme opp. Om en av oss løfter han opp så han står storgliser han. Søndag 1. 11 dro han seg opp i knestående og prøvde også å rette ut bena og stå selv, men det var nok litt for glatt på gulvet. Og selv om han er sterk i armene og kroppen, manglet det nok fortsatt litt styrke og teknikk på å klare å rette opp kroppen. Men jeg mistenker at denne karen ikke kommer til å ligge noe etter i fysisk utvikling han eller. Strekker seg nok litt etter storebror også, vil gjerne opp og frem og etter han. Blir spennende å se når han får til krabbinga, når han reiser seg og når han går!
Språlutviklinga begynner å endre seg også. Jeg begynner å merke andre varianter av da-da-da-da... det er iblant noe som ligner mer på mææ-mææ-maa-mee (jeg håper jo på mamma, selvsagt), det kommer ba-ba-ba og iblant noe som ligner på "hei". Merker i hvertfall at han etteraper lyder mer. Spennende er det, og vi mimrer tilbake til glemte minner om Arons første ord. Det var jo mamma og pappa, og BALL selvsagt. Baboooo var ballong.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar