10.04.09

Hurra hurra hvor moro det er å være voksen.
I dag er regninger for nesten hele lønna betalt. Man skal betale for hus og strøm og mat og barnehageplass og telefon og alt. Så deilig det var når man var liten. Hundre kroner i uka i ukelønn holdt til bugg og salte ufo på bensinstasjonen. Å... husker du buggen? Den hvite var en favoritt.... og den svarte med søt lakrissmak. Den grønne syrlige sitronbuggen og den gule med knallgod banansmak. Var det ikke en rosa en med bringebær også? Ahh... er det ikke rart hvor mye mimring man kan gjøre med lukter og smaker.
Lukten av en ny badeball, lukten av tøy som hadde hengt ute en sommerdag, lukten av mammas varme dyne når man en sjelden gang fikk plass i dobbeltsenga (storesøster lå der alltid fra før av), lukten av det elektriske og støv når man banket tv'en i siden for å få den til å virke.

Mimre mimre... Det blir litt sånn når jeg som i dag er på besøk i barndomshjemmet hos mor og far. Naboene er endret, pikerommet er malt om, men stemingen og følelsene er mye av de samme. Nå er jeg voksen og på besøk med mann og to barn, men det ligger mye minner i disse veggene. Nå som pappa driver og pusser opp i gangen, dukker det opp en flik av et gammelt gulvbelegg mellom veggen og flisene, en flik av en gammel tapet man ikke har sett på mange år. Det vekker til live mange minner.

Ja ja, litt i det nostalgiske hjørnet i dag.

Ruben starter å smile mer, blitt flinkere til å holde hodet sitt også. Vokser til, minstegutten min. Storegutten min er også bare sååå god. Ok, jeg er forferdelig inhabil, men han er en godgutt. Eeeelsker å være ute å leke, og ikke minst grave. Grave i snøen, grave i sanda, grave i vannet, grave grave grave graaaaave (ja, han hyler det ut). Gravemaskiner, traktorer, motorsykler, lastebiler... han er så guttete i sine interesser. Er det genetisk eller er det vi som lager det til? Tja, si det du....